Muslimer og jødeforfølgelse

I Dagen 11.02 skriver Lars Akerhaug «Når jøder blir gjort til mål for terrorangrep og antisemittiske holdninger på nytt får fotfeste i Europa må man forstå konteksten.»

Konteksten, ifølge Akerhaug, er at det både er positiv og negativ omtale om jødene i muslimske kilder. Når det gjelder negativ omtale av jødene er det ikke akkurat mangel på det i NT. Skal vi da skylde på kristendommen, for den jødeforfølgelsen kristne har stått for?

Akerhaug skriver videre at «Bokens folk» har krav på beskyttelse. Mener han at andre ikke har samme krav? Har han i så fall noe koranvers som støtter en slik tanke?

Så legger Akerhaug frem den vanlige forklaringen: «Muhammad håpet først å få til en allianse med jødene, men ble skuffet.»

Den samme forklaring blir undervist på norske universiteter i dag. Det læres bort at Muhammad håpet jødene skulle tro på ham, men de ble drevet vekk, drept eller tatt som slaver fordi de nektet å anerkjenne ham. Dette er teorien som fremlegges, til tross for at primærkildene sier noe helt annet.

Teorier behøves først når det er mangel på kilder. Men dagens orientalister mener kildene ikke kan stoles på. De er ikke «nøytrale». Hvorfor er de ikke det? Jo, fordi de er skrevet av muslimer, som alle må ha løyet for å skjønnmale sin Profet. Men alt ikke-muslimer skriver er alltid riktig. Da har man valgt ut det som priser Muhammad minst mulig, i tillegg til at man også legger til egne kommentarer, og vips, så har man en nøytral kilde.

Akerhaug forsøker så å forklare dagens jødehat med et slag som foregikk for 1400 år siden, nemlig den om Khaybar. Her har han utelatt all viktig bakgrunnsinformasjon, slik at han kan misbruke forestillingen om Muhammad som krigsherre. Det eneste Akerhaug forteller som årsak for dette slaget, er at jødestammen som var bosatt der «drev renkespill mot Allahs sendebud». Som om det var alt som skulle til for å gå til krig mot en fiende, over seks ganger større i størrelse.

Vår versjon av denne hendelsen er hentet fra biografien The Life & Character of the Seal of Prophets av Mirza Bashir Ahmad. Han studerte alle primærkildene på originalspråket arabisk, og slapp derfor å stole på oversettelser av islamkritikere. Til sammenlikning har Halvor Tjønn bare brukt en koranenoversettelse, og oversettelser av tre verk fra siralitteraturen. Tjønn har totalt utelatt hadith-litteraturen, som regnes som det mest autentiske av islamske kilder etter Koranen.

Slik Bashir Ahmad beskriver det, var Khaybar hovedkvarteret for jødene i Arabia. Befolkningen var ganske så velstående og meget godt utrustet. Det var mange befestninger i Khaybar. Av disse var åtte godt utstyrt med våpen. Lenge hadde dette stedet vært opphavet til all hat og komplotter mot muslimene. Khaybar planla flere angrep på Medina. Disse angrepene ble unngått fordi Profeten fant ut av det og sendte tropper for å stoppe dem. Noen få av de som hadde ansvar for denne oppildningen, ble også drept, uten at det fikk slutt på intrigene.

En gang sendte Profeten 30 representanter for å skape fred, men uten hell. Banu Nadhir, som også hadde slått seg ned i Khaybar, var i førersetet når det gjaldt fiendtligheten mot islam. Igjen dro lederne fra denne stammen og oppfordret andre arabiske stammer til krig mot muslimene. Den lille muslimske befolkningen hadde allerede blitt angrepet to ganger nettopp på grunn av slik oppfordring.

I det første av de to angrepene, mistet 70 muslimer livet. I det siste hadde arabiske stammer, minst åtte ganger større i størrelse, alliert seg for å utslette muslimene. Folk fra Khaybar dro også til keiseren av Persia for å oppildne ham til krig mot muslimene. Tilslutt ble et angrep på Khaybar helt uunngåelig for å få etablert fred i Arabia.

Prøv å sammenlign denne situasjonen Muhammad var i med noen andre i samme situasjon. Hva ville ha vært det rette å gjøre? La stammene fortsette å angripe og beleire bygda si helt til man ble utslettet? Slik selvmord er ikke tillatt i islam.

Det er forresten helt feil å sammenligne Muhammad med Jesus. Han fikk aldri ansvar over noe område han måtte beskytte. Moses og andre israelske profeter og konger derimot, ville vært en riktigere sammenligning. Hvor «skånsomme» var de mot uskyldige barn og kvinner på stedene de erobret?

Slaget om Khaybar var bare et slag mellom muslimene og en liten del av verdens jøder, som ifølge kildene hadde gjort seg fortjent til straff. Verken jøder eller noen andre er i dag ute etter å utslette islam. Å rettferdiggjøre dagens jødehat med fortidens enkelthendelser, er derfor imot islamsk lære. Ingen koranvers legitimerer drap på jøder eller noe annet uskyldig menneske.

At mange muslimer fortsatt hater jøder, er noe jeg ikke benekter. Dette er akkurat et av problemene Den utlovede Messias, Mirza Ghulam Ahmad, kom for å løse. Derfor har vi som tror på ham, ikke hat mot noen. I for eksempel Israel har ahmadiyya-muslimer levd i fred med jødene siden før dannelsen av staten. Vi blir til og med beskyldt for å være jødiske agenter, og en islamsk retning dannet av jødene.

Vi på vår side opererer bare under vårt motto «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen».

Les også:

Innlegg av Dagen.