Myter og fakta rundt Jesu fødsel – skal vi problematisere eller proklamere?

Førstkommende fredag skal vi høre juleevangeliet atter en gang, en stor glede som kan bli ny for oss, som våren oppleves hvert år, som soloppgangen er ny hver dag himmelen er klar.

Etter vinterens kulde, etter nattens mørke, etter erkjennelsen av at ingen av oss holder mål, det er da julens budskap kommer til oss med full styrke, fra en engel - til forskremte hyrder, mens Herrens herlighet lyste om dem og budskapet lyder like friskt i dag som dengang:

«Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en Frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.»

Det som inspirerte meg til å skrive disse linjene var en artikkel av sokneprest Jon Olav Ryen: «Myter og fakta rundt Jesu fødsel» i Vårt Land, 13. desember. I den artikkelen er mitt inntrykk at her gjelder det å problematisere, det blir sørgelig lite proklamasjon.

Her følger noen spørsmål fra artikkelen: Ble Jesus født i en stall i Betlehem? Kan Lukas ha blandet sammen en lokal skattelegging mens Herodes levde, med Kvirinius registrering ti år etterpå?

Har Betlehem «kommet inn» i Matteus og Lukas sine versjoner for å oppfylle den gammeltestamentlige profetien om at Messias skulle fødes nettopp her? Passer dermed Betlehem nesten for godt som Jesu fødested?«

Ja, slik kan man spørre og slik kan man problematisere. Men jeg vil tro at hvis kristen forkynnelse gjennom kirkeåret skal formidles med spørsmål og skepsis til det Bibelen forteller, da velger man nok å problematisere andre tekster også. Jeg vil gi et par eksempler som kan vise at dette er ingen farbar vei.

Hva med den sterke Bergpreken vi finner hos Matteus, er det ekte Jesus-ord vi finner der? Eller kan vi bare regne med at noen få ord i den berømte talen kan tilskrives Mesteren selv?

Hvilke ord er i så fall ekte, og hvem sitter med fasiten? Gi meg et navn så jeg kan vite sikkert hva som står seg når teksten skal vurderes med moderne briller. Heldigvis er jeg ikke avhengig av slik «hjelp» – jeg har den sterke bibelteksten, og det holder for meg!

Et nytt eksempel: Den vakre fortellingen i Johannes kapittel 8 – om kvinnen som ble tatt på fersk gjerning – blir bare fortalt der. Den bekreftes ikke i noe annet evangelium.

Kan vi da stole på at den er ekte? Kan det derfor tenkes at det ikke er Jesus som står bak de kjente ordene som hele verden kjenner: «Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne»?

Ellers vet vi at nesten hele Johannes-evangeliet har tekster og fortellinger som bare fortelles der – hva slags teologisk «viss-vass» er det at tekstene derfor ikke skulle holde mål, være ekte? Og hvorfor må noen helst ha ikke-kristne kilder å støtte seg til, for å kunne feste tillit til Bibelens budskap? Jeg undres.

Mitt poeng er: Hvis vi bare problematiserer er det kanskje ikke lenge før vi ikke ser tekstenes utropstegn – derfor ber jeg: Gi oss utfordringene knyttet til Han som ble menneske og tok bolig iblant oss.

Apostelen Johannes proklamerer: «Vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet». (Joh. 1,14)

Og det var nettopp denne nåde og sannhet kvinnen i Johannes 8 fikk oppleve, da Jesus sier til henne etter at hun kunne konstatere at ingen fordømte henne lenger. De brutale anklagene hadde forduftet. Det er da Jesus sier: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer».

Dette må proklameres!