Myter om intelligent design eksisterer fortsatt

Intelligent design er et tema som har vært i avisen Dagen flere ganger de siste ukene. Når temaet kommer opp i media avslører det ofte at myter fortsatt eksisterer. La oss se på to myter som nylig har blitt gjentatt i Dagen.

Myte 1: «Intelligent design tar utgangspunkt i religiøse skapelsesmyter og er derfor ikke vitenskap.»

Mange forsvarere av makroevolusjon har gjentatt denne myten, men den blir ikke mer sann av den grunn. Glenn-Peter Sætre sa i Dagen 27. juli at intelligent design (ID) er «fundert på myter, som tar utgangspunkt i religiøse skapelsesmyter».

Det er merkelig at Sætre, som biologiprofessor, hevder at intelligent design tar utgangspunkt i religiøse skapelsesmyter. Det historiske faktum er at intelligent design nettopp ikke tar utgangspunkt i noen religiøse tekster, men tar utgangspunkt i naturvitenskap.

Intelligent design som en moderne vitenskapelige teori startet før, og uavhengig av, kreasjonisme-kontroverser som oppsto i USA på 1980-tallet. Flere av representantene av ID tror ikke engang på Bibelen, men fastholder at naturen har et preg som best kan beskrives som et resultat av intelligens og at evolusjonsteorien har klare svakheter med å forklare livets kompleksitet.

Kanskje uttalte Sætre seg av ren uvitenhet, men slike utsagn er uheldige fordi de danner en karikatur som gjør at mange ikke tar argument fra ID-representanter på alvor, på tross av store forskningsarbeider som ligger bak, uavhengig av livssyn.

Hvis intelligent design ikke tar utgangspunkt i Bibelen, er det da interessant for kristne? Ja! BioCosmos er en stiftelse med et kristent utgangspunkt som samtidig fremmer teorien om intelligent design ut fra et naturvitenskapelig grunnlag. Det er fordi alle, uavhengig av livssyn, kan se spor av design i naturen.

Ikke-kristne kan altså ut fra naturen se tegn på at det må stå et design bak, uten at de må lese om det i Bibelen for å komme til den konklusjonen. Selv ateisten Richard Dawkins erkjenner at naturen ser ut som om den er designet.

Mange kristne peker på at universet virker å være finjustert for liv, og bruker dette som et argument for at det må stå en designer bak. Dette er bare ett av flere mulige design-argument.

Intelligent design oppe til debatt i en av verdens mest populære podkaster

Design-argument er altså et godt apologetisk utgangspunkt for videre samtaler om hvem eller hva denne designeren er. Det har en rik historie og er blitt framholdt av viktige førmoderne tenkere som Platon, Cicero og Thomas Aquinas, samt av vitenskapelige storheter som Johannes Kepler, John Ray, Isaac Newton og Robert Boyle.

Myte 2: «Å stille spørsmål ved makroevolusjon er å være en vitenskapsfornekter og skaper troskriser hos unge.»

I et innlegg 3. august er Ole Jørgen Anfindsen bekymret for at intelligent design og kritikk mot evolusjonsteorien skaper troskriser hos unge kristne som skal begynne på universitetet. Glenn-Peter Sætre hevder på sin side i reportasjen 27. juli at det å kritisere evolusjonsteorien er å være vitenskapsfornekter.

Vi i BioCosmos fremmer blant annet intelligent design, er ikke vitenskapsfornektere og deler ikke Anfindsens bekymring. Hvorfor?

Først og fremst finnes det mye forskning som fremmer intelligent design og kritiserer evolusjonsteorien. Dette skjer både av kristne vitenskapsfolk og av vitenskapsfolk som ikke er kristne og ikke er opptatt av å harmonere Bibelen og vitenskapen.

Allerede i 1966 snakket biolog og nobelprisvinner Sir Peter Medawar om at det var en «widespread sense of dissatisfaction about evolutionary theory».

I fjor hadde avisen The Guardian en lengre artikkel om hvordan en rekke biologer pekte på store svakheter ved evolusjonsteorien og over 1.200 vitenskapsfolk har signert en erklæring om at de er skeptiske til at tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon kan forklare livets kompleksitet.

På tross av sterkt press om å utestenge artikler som peker på design, finnes det nå over 100 vitenskapelige tidsskriftartikler til støtte for ID.

Ved universitetet i Cambridge gjennomførte Douglas Axe forskning som pekte på den statistiske usannsynligheten for at evolusjonære prosesser kan skape livet vi ser i dag.

Også her i Norden gjennomføres relevant forskning. Nylig fikk styreleder i BioCosmos, professor Steinar Thorvaldsen, publisert empirisk forskning relevant for intelligent design på høyeste vitenskapelige nivå i et prestisjetidsskrift.

Det som er problematisk, er ikke at unge får høre om nyere forskning som utfordrer noe mange forskere tror på. Det som er problematisk, er derimot om unge lever i troen på at flertallet av forskere alltid har rett. Vitenskapshistorien vitner om at det ofte har vært sterke vitenskapelige uenigheter, og at de som har hatt rett flere ganger har stått i et mindretall over lengre tid.

Noen forskere våger faktisk å så tvil om evolusjonsteorien

I sin bekymringsmelding påpeker Anfindsen også at Michael Behe ikke ser noen grunn til å tvile på teorien om felles avstamning. Det er for så vidt riktig, men poenget fra Behe sin side er at han ikke bruker tid på denne delen av evolusjonsteorien, men heller spørsmålet om hvordan dette i så fall skjedde. Og her peker han på at forskningen viser at det er svært usannsynlig at tilfeldig mutasjoner sammen med naturlig seleksjon kan forklare livets kompleksitet.

Om man tror på deler av evolusjonsteorien eller ikke, er ikke et frelsesspørsmål. Vi i BioCosmos ønsker først og fremst å løfte fram at naturen er designet på en smart måte og vitner om en intelligent designer, som vi tror best kan beskrives som Gud.

Fra et vitenskapelig ståsted er debatten om design og evolusjon spennende, og bør ikke parkeres før den har begynt ved å kalle meningsmotstandere for «vitenskapsfornektere».

Fra et apologetisk ståsted er også de ulike design-argumentene spennende og nyttige. Klarer vi å være åpne for sannheten der den er å finne, samtidig som vi tenker kritisk, trenger vi ikke være redd for at vitenskapelige diskusjoner skaper troskriser.

Hva skal kristne mene om naturvitenskap?

En innbilt eller en virkelig konflikt?