Debatt
Nå blir kristne og andre bare «om lag» like mye verdt
Nylig har tros- og livssynsminister Kjersti Toppe på vegne av regjeringen foreslått endringer i trossamfunnsloven som bidrar til mindre likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Det var vi i Human-Etisk Forbund raskt ute for å kritisere.
Dagen fikk ministeren til å svare på noe av kritikken, men svarene bidrar dessverre ikke med noen argumenter for Toppes standpunkter. Det virker egentlig ikke som om Toppe har forstått kritikken. La oss derfor forklare hvordan forslagene om mer unøyaktighet og en unntaksbestemmelse gir mer rot og mindre likebehandling.
Annonse
Medlemmer blir bare nesten like mye verd
Da trossamfunnsloven ble vedtatt i 2020, økte nøyaktigheten i beregningen av tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn. Dette var en konsekvens av at Stortinget i 2012 gjorde likebehandlingsprinsippet til en del av Grunnloven. Den økte nøyaktigheten som ble innført den gang, og ga mer likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn.
Slik vil visst ikke Toppe ha det. Nå foreslår ministeren at det ikke skal være det eksakte medlemstallet i tros- og livssynssamfunn som benyttes ved utbetaling av tilskudd. Når det oppstår situasjoner med dobbeltmedlemmer mellom tros- og livssynssamfunnene, som det i 2024 finnes mer enn 45.000 personer som er, skal staten ikke behandle klagesaker hvis andelen dobbeltmedlemmer per organisasjon er mindre enn 5 prosent. Konsekvensen av dette blir mindre tilskudd for tros- og livssynssamfunnene utenfor kirken.
Toppes departement avviser i dokumentet om lovforslaget at dobbeltmedlemmer skal få noen tilsvarende økonomiske konsekvenser for Den norske kirke. Slik viser ministeren at hun ikke er så opptatt av den likebehandlingen som Grunnloven krever. Medlemmer i Den norske kirke skal heretter være mer verdt enn andre.
At Toppe heller ikke fremmer noen tiltak som kan rydde opp i dobbeltmedlemmene, gjør ikke saken noe bedre. Det viser dessverre at ministeren ikke er interessert i å bidra til opprydding i medlemsrotet som staten skapte da de i sin tid lot Den norske kirke få en kopi av Folkeregisteret som sitt medlemsregister.
Unntak for kravet om 100 medlemmer skaper merarbeid
Toppe har valgt å øke grensen til 100 medlemmer for at et tros- eller livssynssamfunn skal få utbetalt statstilskuddet de har krav på som kompensasjon for at deres medlemmer er pålagt å finansiere Den norske kirke gjennom skatter. Dette forslaget gir mindre likebehandling mellom Den norske kirke og små tros- og livssynssamfunn.
Samtidig synes ministeren at kravet hun selv innfører er for strengt, så hun vil ha en unntaksbestemmelse på 75 medlemmer for allerede godkjente tros- og livssynssamfunn. Vår påstand er at dette blir det rotete å forholde seg til og at det vil gi mer byråkrati enn én felles grense på 50 (som vi foreslo å beholde, nettopp av hensyn til minoritetene) eller eventuelt 75 for alle.
Annonse
Hvis unntaksbestemmelsen blir vedtatt, må myndighetene i fremtiden behandle tros- og livssynssamfunn ut fra to ulike regler avhengig om de ble godkjent før eller etter 1. januar 2025. Toppe hevder at hennes kompliserte modell gir mindre administrasjon, men belegger ikke påstanden sin.
Resultatet blir mindre likebehandling og mer rot
I mange tiår har utviklingen gått i retning av større likebehandling mellom medlemmer av den gamle statskirken og andre tros- og livssynssamfunn. Toppes forslag gjør at hun blir stående igjen som den livssynsministeren som snur utviklingen bakover, i retning av mindre likebehandling.
Alt i alt er dette lovforslaget svært lite elegant politisk håndverk. Human-Etisk Forbund blir nå nødt til å hjelpe Stortinget til å rydde opp når forslagene skal behandles der til høsten.
