Nå bør flere i KrF-ledelsen vurdere sin stilling

Å få Olaug Bollestad til å snakke ut i Debatten var et scoop av de sjeldne.

Det er sterkt å se eks-partilederen stå oppreist etter alt det hun har måttet gå igjennom de siste månedene.

Samtidig var det en både ydmyk og til tider selvkritisk Bollestad som tok plass i stolen hos Fredrik Solvang. Hun innrømmet at stilen hennes til tider kan ha vært krevende.

Men hun var også opptatt av å bekjempe det innrykket som de to nestlederne og generalsekretæren har prøvd å skape av henne. Bollestad viste til sin lange ledererfaring og at hun tidligere ikke har fått denne typen tilbakemeldinger.

Og her snakker vi altså om en dame som har vært både leder i helsesektoren, ordfører og statsråd i to ulike departementer. Det blåser som kjent på toppene, og det er sikkert ikke bare lett å jobbe rundt en person med så krevende posisjoner og så stort press.

Under intervjuet fikk vi også nytt lys over varslenes tvilsomme tilblivelseshistorie.

Dette var altså opprinnelig notater om eller tilbakemeldinger på Bollestads lederskap som plutselig forvandlet seg til varsler på et gitt og meget strategisk tidspunkt. Akkurat da Olaug Bollestad bestemte seg for å ikke akseptere den øvrige ledelsens forsøk på å bli kvitt henne som partileder.

Olaug Bollestads brev til sentralstyret som både Dagen og flere andre medier fikk tilgang til på mandag, er veldig klargjørende på det punktet. Der skriver Bollestad rett ut at «nestlederne og generalsekretæren fra 30. mai og fram til det avgjørende sentralstyremøtet hvor jeg trakk meg, har arbeidet målbevisst for å presse meg til å trekke meg».

Når det gjelder varslene er det også talende at generalsekretær Ingunn Ulfsten etter mandagens landsstyremøte kunne opplyse at disse nå var ferdigbehandlet i partiorganisasjonen.

Det var ikke overraskende. For nå har jo varslene utført sin misjon, det de var skapt for, nemlig å være det siste puffet som skubbet Bollestad ut av partilederstolen.

Når det er gjort, er ikke varslene viktig lenger. «Saken er avsluttet fra partiets side» for å bruke Ulfstens egne ord. Og det altså til tross for at Olaug Bollestad selv føler at hun ikke har fått anledning til å gi tilbakemelding på innholdet i varslene.

Akkurat det var også en slags nyhet som ble kjent gjennom dette intervjuet. Olaug Bollestad fikk altså ikke anledning verken til å gi tilbakemelding på varslene eller innsyn i de notatene som ble brukt til å presse henne ut.

Mens hun var sykemeldt i sitt eget hjem på Ålgård, kom generalsekretæren og nestlederen fysisk hjem til henne for å presse prosessen videre. Dette vitner om det hastverket ledelsen hadde for å fjerne henne fra lederposisjonen og forbigå de demokratiske prosessene i partiet.

Vi fikk en del svar i løpet at det nesten 40 minutter lange intervjuet. Men samtalen mellom ekslederen i KrF og Fredrik Solvang fremkalte også nye presserende spørsmål.

Er det virkelig dette trekløveret som Bollestad pekte på som de ansvarlige for å presse henne ut, de riktige til å stå i spissen for Kristelig Folkeparti videre?

Burde ikke også de tenke over om de burde stille sine plasser til disposisjon på grunn av den rollen de har spilt i den dramatiske avgangen til partiets landsmøtevalgte leder? Disse som har ført partiet inn i fullt kaos og spetakkel foran hele Norge. De som har kjørt en prosess som står til stryk. De som nå altså er ansvarlig for meningsmålinger helt ned på 2,0 og null stortingsmandater.

Får man et sånt resultat, så vil det være for svakt å bruke et ord som krise. Da snakker vi om en apokalypse, en utslettelse av partiet.

Kan det være slik at tiden nå er inne for å rydde ordentlig opp på lederplan i KrF? «Ta fram støvsugeren og rydde opp» som Olaug Bollestads datter skrev på Facebook?

For Ulstein, Ulfsten og Røses rolle i å ha presset ut den mest folkelige lederen partiet noen gang har hatt, vil hefte ved dem i fortsettelsen.

Det er ikke bare å fortsette som før etter dette. Plystre på en låt eller en salme, sparke litt smågrus og late som om ingen ting har skjedd. Ja ja, sånn gikk det med Bollestad, liksom.

Nei, det går ikke. Dette var for brutalt, for kynisk og for beregnende.