Debatt
Nå eier vi TVL sammen
Hva skjedde i midten av januar, da Knif plutselig ble eier av TVL? Hvordan kan Knif tro at dette kan tjene oppdraget vårt – og Kirke-Norge som fellesskap – og attpåtil tenke at det kan lykkes på lang sikt?
Noen har stilt spørsmålene etter at det ble kjent at TVL nå er overtatt av Knif. Vi forstår veldig godt at de kommer, vi ville stilt dem selv noen uker tidligere. Det er i utgangspunktet mer diakonalt enn offensivt å «redde» noen. Assosiasjonene til kunstig åndedrett ligger nær.
Men Knif overtok ikke et selskap som lå på det siste. Vi overtok et selskap som hadde lykkes på svært mange måter. Seertallene var høye, også andre piler pekte oppover. Investeringene var stort sett unnagjort. Kostnadene ville dermed bli betydelig mindre framover. Og medarbeiderne var svært motiverte.
Det er viktig å presisere at Vårt Land og Mentor Medier ikke ga opp TVL fordi de hadde mistet troen på kanalen, men fordi de ikke kunne avse de midlene selskapet trengte for å lykkes.
Oppstarten hadde medført en del utfordringer – først og fremst forsinkelser på grunn av pandemi og krig. Seerne merket ikke dette, men det hadde tæret på egenkapitalen. Bare en mindre del en av en forretningsmodell full av muligheter, var utprøvd. TVL var rett og slett et for godt forretningscase til at vi kunne la det ligge.
En av nøklene til kanalens suksess ligger nettopp i at Kirke-Norge oppdager mulighetene.
Vi overtok fordi vi tror at organisasjonene og kirkene i Norge vil tjene på det. De har et stort behov for plattformer der de kan nå med ut sitt budskap. Lenge har misjonsbladene og den kristne pressen vært avgjørende, men opplagstallene forteller et tydelig budskap: Dette er plattformer som blir mindre viktig. Mennesker leser mindre – derimot ser de mer på tv.
Og tv har Kirke-Norge bare brukt i liten grad. Før TVL fantes det ingen kristen aktør på tv som var samlende og hadde bred tillit. Kanalens mottakelse i markedet viste i seg selv hvor stort behov det var for en slik plattform.
Mulighetene er store: Ingen andre kristne plattformer gir så direkte tilgang til mottakernes oppmerksomhet. Alt tyder på at TVL også gir tilgang til en bredere målgruppe enn de skriftlige mediene. Seerpotensialet for et program er betydelig større enn noe annet kristent medium.
Noen mener lineær-tv er utdøende, mens andre påpeker at de lineære plattformene først og fremst er i endring. TVL bruker uansett teknologi som gjør at den «lineære» delen av driften er den minst kostnadskrevende. Det er her potensialet er størst på kort og mellomlang sikt. På lengre sikt er det store muligheter på de plattformene som nettet tilbyr.
Dette eier de kristne organisasjonene nå sammen, gjennom Knif. Selvsagt følges de presseetiske retningslinjene, men en av nøklene til kanalens suksess ligger nettopp i at Kirke-Norge oppdager mulighetene.
Derfor gjennomfører vi i disse dager møter der vi viser organisasjonene hva det innebærer å lage tv sammen med oss. Så langt har vi først og fremst møtt positiv overraskelse: Er det ikke dyrere? Er det ikke vanskeligere? Det er visst på tide å omstille seg.