Nå fremstår Støre som en omvendt Robin Hood

Robin Hood ble en legendarisk figur fordi han tok fra de rike og gav til de fattige. Støre-regjeringen foreslår å gjøre motsatt.

Da regjeringen før helgen presenterte revidert nasjonalbudsjett, foreslo de et dramatisk kutt i bistandsbudsjettet. Pengene skal brukes til å dekke norske kommuners ekstrautgifter i forbindelse med Ukraina-krisen.

Norge kan i år dermed bli det største mottakerlandet av norsk bistand. Det er en absurd situasjon.

I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert.

Pressemeldingen om bistand som gikk ut torsdag, hørtes i første omgang ut som godt nytt. Regjeringen foreslår et rekordhøyt bistandsbudsjett på 44,9 milliardar kroner. Dette er en økning på 3,6 milliarder.

Så langt lovet dette bra for verdens fattige, som har fått stein lagt til byrden som følge av krigen i Ukraina. Hele 28 prosent av all hvete som blir eksportert i verden, kommer nettopp fra Ukraina og Russland. Når melsekken fra de to landene snurpes igjen, blir det krise.

Dessuten blir matproduksjonen i andre land redusert som følge av blant annet økte energipriser og redusert produksjon av kunstgjødsel.

Regjeringen erkjenner at et rekordhøyt antall mennesker vil kunne bli rammet av matmangel og sult.

Da skulle en tro at en rød-grønn regjerings fremste refleks var økt innsats for å lindre nøden. Til manges overraskelse ser det ikke slik ut. Mens en internasjonal matkrise tilspisses foreslår regjeringen kutt i bistanden til verdens fattigste.

I revidert nasjonalbudsjett blir halvparten av den foreslåtte økningen på bistandsbudsjettet, altså 1,8 milliarder kroner, prioritert til flyktningtiltak i Norge.

Regjeringen foreslår også å omprioritere fire milliarder kroner innenfor bistandsbudsjettet for å finansiere økte flyktningutgifter i Norge.

Flere bistandsorganisasjoner får ifølge NTB kutt i sin finansiering på over 50 prosent av det de ble forespeilet i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår også å kutte hele kjernestøtten på 440 millioner kroner til FNs utviklingsprogram (UNDP). Dette har aldri skjedd før. Ifølge NTB advarer organisasjonen mot svekket norsk respons på humanitære kriser og utviklingsutfordringer verden over.

41 bistandsorganisasjoner har i et felles opprop advart regjeringen mot å ta av bistandsbudsjettet for å dekke inn flyktningutgifter i Norge. Også SV, KrF og Rødt reagerer kraftig. Finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, beskriver torsdagen som en trist og brutal dag for verdens fattigste.

Krigen i Ukraina har gitt Norge ekstraordinære utgifter, blant annet til forsvar, kompensasjon til næringslivet og bosetting av flyktninger. Men konflikten har også gitt Norge ekstraordinære inntekter gjennom høyere priser på olje og gass.

Regjeringens eget anslag for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2022 er i revidert nasjonalbudsjett anslått til 933 milliarder kroner. Dette er nærmere 646 milliarder kroner mer enn i fjor. Norge profiterer med andre ord stort på krigen, for å bruke ordene til generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten.

Det er forståelig at reaksjonene på bistandsbudsjettet er sterke. Det er ikke vakkert når svake grupper blir satt opp mot hverandre, slik vi ser her.

Regjeringen har mange hensyn å ta i en tid der krisene har kommet tett. Å få kontroll med prisstigningen er definitivt ett av disse hensynene. Men Norge bør likevel klare å ta godt i mot de ukrainske flyktningene, uten at Støre-regjeringen må opptre som en slags omvendt Robin Hood og ta fra verdens fattige for å betale rekningen.