Debatt
Nå kan det bli vanskeligere for jesustroende jøder i Israel
En rekke kirkeledere uttrykker sin bekymring over den politiske utviklingen i Israel. Ingen av dem synes å ofre en tanke til sine trossøsken i den messianske bevegelse.
Det har aldri vært enkelt å være jesustroende jøde. På den ene siden har de vanskelig for å bli akseptert som rette jøder av sitt eget folk. På den andre siden blir de gjerne holdt utenfor kirken. Så langt vi kan se i den kristne dagspressen i Norge er det ingen kirkeledere som hever stemmen for situasjonen til jesustroende jøder.
Hvordan har Jesustroende jøder det?
Annonse
Jesustroende jøder, ofte også omtalt som messianske jøder, finner du i de fleste land. Selv i Norge finnes det et lite antall av dem. Selv om det i flere land finnes egne messianske menigheter, vil de fleste jesustroende jøder tilhøre etablerte kirkesamfunn. I verden snakker en om cirka 300.000 messianske jøder, men det er knyttet usikkerhet til det antallet. Uansett er de en liten minoritet i en minoritet.
I Israel vet vi at det er omtrent 20.000 mennesker som er knyttet til en messiansk menighet. 15.000 av dem er jødiske. Antallet har tredoblet seg på 20 år. Veksten har gjort at stadig flere messianske jøder har blitt stemmer i det israelske samfunnet. Eksempler på dette er Shai Sol som fikk dele sitt vitnesbyrd under et tv-sendt nasjonalt talentshow. Et annet eksempel er Eitan Bars deltakelse i en rekke debatter som f.eks. med Rabbi Chaim Sheitrit.
Møter også stor motstand
I en undersøkelse som ble publisert av Caspari Center for jødiske og bibelske studier, som Israelsmisjonen eier, skriver forfatterne i 2022 at «Det sosiale klimaet virker å sakte, men sikker bevege seg i fordel for minoriteter generelt, også messianske jøder».
Likevel kommer vi ikke unna at jesustroende jøder møter en del motstand. Undersøkelsen viser at 40 prosent av respondentene oppgir at de har opplevd motstand eller trakassering på grunn av sin tro. 19 prosent oppgir at de har opplevd alvorlige former for motstand. Det kan være verdt å nevne noen eksempler på det siste.
I 2008 ble en pastor for en messiansk jødisk menighet offer for et bombeangrep. Pastorens familie mottok en bombe fordekt som en gavekurv til Purim, sendt til familiens hjem. Deres 16 år gamle gutt åpnet kurven og ble alvorlig skadet.
Generelt er det likevel viktig å understreke at messianske jøder ikke opplever voldelig forfølgelse.
Under en releasekonsert for albumet «Tehilot L’Israel» i 2019, ved en messiansk menighets eiendom, brøt det ut voldelige opptøyer. Personer skal ha kastet frosker inn på menighetens eiendom, dratt fram kniver og brukt pepperspray mot dem som var inne på menighetens område.
Vi kjenner også til at profilerte messianske jøder har opplevd hærverk på biler o.l.
Annonse
Det finnes flere lignende eksempler. Generelt er det likevel viktig å understreke at messianske jøder ikke opplever voldelig forfølgelse, selv om en bekjennende tro på Jesus gjerne blir opplevd som et svik for store deler av den jødiske befolkning.
Svekket høyesterett kan ramme trossøsken
Det som likevel har vært mer vanlig, er søksmål mot menigheter og enkeltpersoner. Så langt har domstolene i stor grad ivaretatt de messianske jødenes rettigheter. Dersom rettsvesenets stilling svekkes, vil det kunne ramme den messianske bevegelse. For selv om lovforslaget ikke direkte rammer messianske jøder, frykter flere at en skal kunne vedta lover som rammer messianske jøder.
Dersom parlamentet kan tvinge igjennom lovforslag vet et simpelt flertall, selv om høyesterett sier at lovforslaget bryter med Israels grunnlov, så kan messianske jøders grunnleggende rettigheter være i fare. Det vil kunne gjelde alt fra trosfrihet, til retten til statsborgerskap for alle jøder (Law of Return).
Det israelske rettsvesenet har i stor grad sikret menneskerettighetene, inkludert trosfriheten. Frykten er at denne friheten kan trues dersom forslaget om maktforskyvning mellom statsmaktene får gjennomslag.
Savner støtte
For noen dager siden snakket jeg med en venn av meg. Han er selv født i Israel og er jesustroende jøde, men har alltid vært svært varsom med å dele det offentlig. Under samtalen spurte jeg ham om han opplevde at det ble vanskeligere å være jesustroende jøde, med henvisning til hærverket på en kristen gravlund i Jerusalem 1. januar.
Svaret hans traff meg. For han svarte med å si at han syntes det var en avskyelig handling og at han var glad for at så mange tok avstand fra det, både nasjonalt og internasjonalt. Likevel var det noe annet som plaget ham:
Annonse
«Vi er mange i den messianske bevegelse som har opplevd ulike former for hærverk, men da er det ingen offentlige reaksjoner. Verken nasjonalt eller internasjonalt. Vi føler oss nok glemt på mange måter.»
Det kan sikkert være mange grunner til at kirke- og kristenledere ikke reagerer på hærverk mot messianske menigheter. Delvis handler det om at mange holder en lav profil og ikke ønsker pressedekning av hensyn til lokale forhold. Samtidig opplever vi at mye handler om at den internasjonale kirke ikke lever tett nok på den messianske bevegelse.
Vi opplever gang på gang at kirkeledere ikke viser forståelse eller interesse for de jesustroende jødenes situasjon, deres egenart og deres ønske om å bli akseptert av den verdensvide kirke.
Så langt synes mange å gi dem en kald skulder.
