Nå kreves handling!

Kirkenes Verdensråd (KV) ble etablert i 1948 med slagordet «Vi holder sammen» (We stay together). Det var et uttrykk for gjensidige forpliktelser mellom ulike kirketradisjoner, til å stå sammen om det man kunne enes om.

Insisteringen på fellesskap var et sterkt kristent vitnesbyrd i en verden revet i stykker av verdenskrigen, etterfulgt av kald krig, atomtrussel, frigjøringskriger og økende ulikhet mellom nord og sør.

Vi går sammen

I tiårene som fulgte, arbeidet det økumeniske fellesskapet for å utvide den teologiske enigheten gjennom dialoger og forsterket samarbeid med andre kirker, slik som Den katolske kirke og nye evangelikale kirker. Det nye slagordet ble «Vi går sammen» (We move together).

Generalforsamling i KV i Sør-Korea i 2013 inviterte hele kristenheten, og alle mennesker av god vilje, med på en pilegrimsreise for rettferdighet og fred. Fokuset ble nå i enda større grad enn før, rettet mot hva kirkene faktisk kan gjøre sammen, til tross for ulike teologiske oppfatninger i enkelte saker.

Dette har ført til forsterket samarbeid innen diakoni og arbeidet for menneskeverd, trosfrihet og vern om skaperverket, men også til mer økumenisk gudstjenestefeiring og felles evangeliseringskampanjer.

Vi handler sammen

Budskapet fra KVs generalforsamling, som ble avsluttet i Tyskland i forrige uke, er «Vi handler sammen» (We act together). Dette forsterkede kallet til kirkene om felles handling, skyldes den ekstremt kritiske situasjonen verden nå befinner seg i.

Når mennesker fra hele verden kommer sammen, får vi en påminning om hvor ufattelige mange som lever i dyp nød og undertrykkelse. Krigen i Ukraina skaker oss i Europa, men også i andre deler av verden tar kriger menneskeliv og tvinger millioner ut på flukt.

Tørke og flom ødelegger livsgrunnlaget, og klimaendringene vil gjøre deler av kloden ubeboelig. Klimakrisen er vår tids største moralske utfordring, den er et resultat av menneskers grådighet og egoisme. Materielt overforbruk i vår del av verden tar bokstavelig talt livet av våre medmennesker i de fattige landene.

En kirke som er drevet av Guds kjærlighet til alle mennesker kan ikke tåle å være passivt vitne til denne uretten. Vi kan ikke tie når naturen, selve livsgrunnlaget, ødelegges. Vi kan ikke tie når vi ser urett og undertrykkelse.

Kirken kaller oss til syndserkjennelse, forsoning og til handling. Det globale økumeniske fellesskapet er sterkt og godt rustet til handling når vi går sammen. KVs generalforsamling kom med flere uttalelser som oppfordrer kirkene til konkret engasjement.

Det haster – nå må vi handle sammen!