Nå må alvoret synke inn

Nok en gang kommer FNs klimapanel med en rapport som bekrefter alvoret og konsekvensene av klimaendringene. Og budskapet har aldri vært tydeligere. Utviklingen går i retning av at områder av kloden vår kommer til å bli ubeboelig, med alt det fører med seg. Det går fra vondt til verre, i et uhyggelig tempo.

En rekke land på Afrikas Horn er nå rammet av dramatisk tørke, og situasjonen i Somalia er den mest kritiske. Bare siden landets regjering erklærte unntakstilstand og bønnfalt verden om hjelp i november i fjor, har den akutte matmangelen rammet ytterligere flere hundre tusen. I Somalia er nå 3,5 millioner mennesker truet av akutt matmangel og 1,2 millioner barn er akutt underernært, ifølge FN.

Vi i Kirkens Nødhjelp har sett dette i mange år. Menneskene vi jobber med, og for, i Malawi, Sør-Sudan, Mali og mange flere land kjenner klimaendringene på kroppen i dag. Og de har gjort det i flere år allerede. Økt tørke fører til at avlinger slår feil, i mange tilfeller år etter år. Hyppigere flom fører til at drikkevann blir forurenset. Kraftigere stormer jevner hus med jorden og river opp avlinger. Mennesker lider.

Kirkens Nødhjelp har vært på bakken i Somalia i 30 år, og organisasjonen oppskalerer nå arbeidet med å sikre flest mulig rent og trygt vann i flere av de hardest rammede områdene av landet.

Den humanitære krisen i Afghanistan må stoppes

FNs klimapanel understreker med sin nye rapport igjen hvor dramatisk dette allerede er og hvordan det kommer til å forverres i årene som kommer. Spørsmålet er hvordan det internasjonale samfunn vil reagere på dette. Og for vår del, hvordan vil norske politikere ta dette inn i norsk politikk?

Norge har internasjonale forpliktelser til å bevilge klimafinansiering som skal støtte utviklingsland med å innføre egne klimatiltak. Disse tiltakene skal føre til kutt i landenes egne utslipp, men ikke minst slik at de har muligheten til å tilpasse seg de klimaendringene som FNs rapport nå skisserer, og som vi vet allerede er i gang.

Kun omtrent 10 prosent av norsk klimafinansiering går til å støtte land med å tilpasse seg klimaendringene. Det er på et internasjonalt svært lavt nivå. Denne støtten til klimatilpasning utgjør omtrent én milliard kroner i året, mens utregninger fra Stockholm Environment Institute estimerer at Norges ansvar ligger på omtrent 15 milliarder i året, altså en femtendobling fra dagens nivå. Den norske regjering har med andre ord en stor og viktig jobb foran seg med å få opp denne støtten.

Når så vi deg sulten?

Vi er også dypt urolig for at klimaregningen blir sendt til verdens fattige, ved at Norge finansierer sine klimaforpliktelser over bistandsbudsjettet og på den måten nedprioriterer viktige satsinger på blant helse og utdanning. Det er de rike landene som i all hovedsak forårsaker klimaendringene. Når vi samtidig vet at det er verdens fattige land som rammes hardest, er det ubegripelig urettferdig at regningen sendes til verdens mest sårbare. Rike land som Norge må rydde opp i eget rot.

Den nye rapporten fra FNs klimapanel må bli en vekker og et vannskille. Å fortsette som før er ikke lenger et alternativ, og det må verdens politikere og bedriftsledere ta inn over seg. Budskapet er så dramatisk at vi må gire totalt om. All fremtidig politikk må ses i lys av klimaendringene, og investeringer må nå innrettes slik at de bidrar til løsninger og ikke til de stadig eskalerende problemene.

For mange mennesker er selve livsgrunnlaget deres avhengig av det.