Nå starter den viktigste rettssaken om norsk trosfrihet på flere tiår

«Vi pålegger dere, søsken, i vår Herre Jesu Kristi navn: Hold dere unna alle søsken som ikke holder orden på livet sitt og ikke retter seg etter den overlevering dere mottok fra oss.»

Dette verset fra 2. Tessalonikerbrev er et av flere bibelsteder trossamfunnet Jehovas Vitner bruker til å legitimere sin eksklusjonspraksis. De oppfordrer sine medlemmer til å bryte kontakten med de som blir ekskludert.

Utstøtelsen og isolasjonen av tidligere medlemmer er grunnlaget for at Jehovas Vitner har blitt fratatt både statsstøtte og registreringen som trossamfunn her i Norge. Statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland har konkludert med at denne praksisen «krenker religionsfriheten».

Mandag starter rettssaken som Jehovas Vitner har anlagt mot den norske stat for å få tilbake både pengestøtten og statusen som trossamfunn. Og da vil tidligere nevnte bibelvers altså stå sentralt.

Det vil si, spørsmålet vil egentlig være følgende: Har et trossamfunn rett til selv å tolke sine religiøse skrifter eller har vi i praksis innført en type religiøst smakspoliti i Norge som kan overprøve trossamfunnenes egen utlegning av Guds ord?

De fleste kristne trossamfunn (vi regner ikke Jehovas Vitner som det) tolker Bibelen annerledes på dette punktet. Etter vår mening er Jehovas Vitners eksklusjonspraksis både kritikkverdig og i mange tilfeller hjerteskjærende .

Men likevel, dette trossamfunnets eksklusjonspraksis er faktisk en del av deres læregrunnlag og trosutøvelse. Og det er en fremgangsmåte som Jehovas Vitner har praktisert i flere tiår.

Skal staten kunne bruke sine maktmidler til å straffe trossamfunn som har en religiøs praksis som storsamfunnet tar avstand fra?

Det er grunn til å følge meget nøye med på det som skal skje i Oslo tingrett de nærmeste to ukene. For denne rettssaken er rett og slett den viktigste vi har hatt på området trosfrihet på flere tiår.

Og den kan få store konsekvenser. For nå blir den nye trossamfunnsloven, som kom i 2021, før første gang prøvd rettslig.

Vår kritikk av den loven gikk nettopp på den utvidede adgang til å «straffe» trossamfunn for deres religiøse praksis. Og vi er urolig for at Jehovas Vitner bare blir det første av mange trossamfunn som vil bli utsatt for denne typen negative konsekvenser på grunn av innholdet i og praktiseringen av sin tro.

Vi tror ikke at det er tilfeldig at Jehovas Vitner var det første trossamfunnet som mistet sin offentlige registrering. For i dette tilfellet snakker vi om det kanskje aller mest foraktede av de omkring 700 trossamfunnene som vi har i Norge.

Jehovas Vitner har få - om noen - venner i norsk offentlighet. Derfor er de et tilsynelatende lett offer. Et første offer.

Heller ikke politisk har det noen risiko å innskrenke rettighetene for Jehovas Vitner. Deres medlemmer stemmer som kjent ikke ved valg.

Men nettopp i slike tilfeller når det store flertallet applauderer og gleder seg over at et trossamfunn mister sine rettigheter, er det spesiell grunn til å være på vakt.

Toleransen overfor religiøse minoriteter er en temperaturmåler for demokratiets helsetilstand. Og det svekkes faktisk når staten bruker sine maktmidler til å straffe et trossamfunn på grunn av deres religiøse lære og praksis.

Det er slik de holder på i land vi vanligvis ikke liker å bli sammenlignet med.

Vi tror ikke denne rettsprosessen får sin avslutning i Oslo tingrett. Sannsynligvis vil dommen bli anket uansett utfall, kanskje helt til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Så viktig er disse prinsippene.