Nå straffes også kristne på grunn av den nye trossamfunnsloven

Dommen i den pågående rettssaken mellom Jehovas Vitner og staten er ventet innen kort tid. Her i Dagen har vi rettet mye oppmerksomhet mot denne konflikten mellom vår statsmakt og det omstridte trossamfunnet.

Og det er både viktig og riktig siden dette er en sak av stor prinsipiell betydning.

Vi snakker tross alt om den første rettslige prøvingen av den nye trossamfunnsloven. Den ble innført i 2021 og gir myndighetene rett til å inndra både statsstøtte, registreringen som trossamfunn og vigselsrett etter visse kriterier.

Det har Statsforvalteren i Oslo, Valgerd Svarstad Haugland, gjort med Jehovas Vitner. Og vår spådom er at den nært forestående dommen fra Oslo tingrett vil bli anket uansett hvem som vinner.

Så dette er en konflikt vi kommer til å høre mye mer om i de kommende månedene, kanskje årene.

Men i skyggen av denne spektakulære og høyprofilerte rettssaken har det skjedd noe annet viktig, eller rettere sagt foruroligende, på samme saksfelt.

Noen har kanskje trodd at den norske stat ville nøye seg med å straffe Jehovas Vitner og at de ville la kristne trossamfunn i fred.

Vel, slik er det altså ikke.

Rett før jul krysset myndighetene for første gang denne grensen inn mot kristne trossamfunn. Vi regner ikke Jehovas Vitner som et kristent trossamfunn på grunn av deres fornektelse av helt sentrale felleskristne trosoppfatninger.

21. desember fikk menigheten Samfundet beskjed om at de var fratatt statsstøtten med hjemmel i den samme nye loven.

Anklagene fra Statsforvalteren går på at menigheten angivelig skal hindre fri utmelding og det utøves negativ sosial kontroll, særlig mot barn.

Men nå er det altså denne menigheten med i underkant av 2000 medlemmer i Kristiansand og Egersund, som utkjemper den første kristne kampen mot den nye trossamfunnsloven.

Og på en måte gjør de det vegne av alle kristne. For det er absolutt ingen grunn til å tro at myndighetene vil stoppe her.

For den nye trossamfunnsloven er et farlig våpen i hendene på de som ønsker å ramme menigheter som ikke har de tidsriktige, progressive meningene. Adgangen til å nekte statstilskudd er så vid at loven potensielt vil kunne bli benyttet på en lang rekke norske kristne trossamfunn.

Samfundet har klaget på vedtaket og innsigelsene deres er nå til behandling i Barne- og familiedepartementet. Hvis klagen blir avvist, vil menigheten måtte vurdere om også de skal gå retten vei.

For mange vil menigheten Samfundet være et nytt bekjentskap. De har vært en forholdsvis ukjent aktør i norsk kristenliv helt siden dannelsen i 1890 da menigheten brøt med Den norske kirke.

Samfundet omtales gjerne som et lite trossamfunn, men lokalt i Kristiansand er de ikke det. Antagelig er det ingen annen enkeltmenighet i Sørlandshovedstaden som samler like mange til gudstjeneste søndag formiddag som det Samfundet gjør.

Menigheten står for en ortodoks luthersk teologi. På folkemunne har de gjerne blitt omtalt som de sterkttroende eller lomelendinger etter deres første leder Bernt Lomeland.

Samfundet satser tungt på skoledrift, og det er kanskje skolene de er mest kjent for. Disse er i utgangspunktet tenkt for menighetens egne barn, men de er også åpne for allmennheten.

Bevegelsen driver ikke verken misjon eller evangelisering. Menigheten engasjerer seg heller ikke politisk, men har et ideal å leve et stille og tilbaketrukne liv.

Nå har de - åpenbart mot sin vilje - havnet midt i begivenhetenes sentrum.

Uansett hva man måtte mene om enkeltpunkter i denne menighetens liv, lære og praksis så fortjener de bred støtte fra Kristen-Norge i denne saken.