Nå trenger vi en krisepakke mot fattigdom

Vi går inn i en tøff vinter med fattigdomskrise og dyrtid. Nå må vi trå til for de av oss som sliter.

Som politikere kan vi ikke stå passivt og se på at matkøene og fattigdommen øker. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen må nærmest tvinges til å stille på NRK Debatten for å høre historier om alenemødre som spiser brødskiver til middag under dyna fordi de er redd for at de ikke skal ha råd til strømregningen.

Dette er delvis et resultat av åtte år med Høyre-regjering. Men det likevel trist å se at en Ap-regjering ikke gjør mer for de som har minst her i Norge. De velger heller å flikke litt på systemet og har visst ikke oppdaget at andelen husholdninger som nå sliter med økonomien er doblet på ett år, at flertallet av minstepensjonister lever i fattigdom, eller at en av fire aleneforsørgere ikke får pengene til å strekke til.

Det virker som om Ap-regjeringen forsøker å gi inntrykk av at vår tids fattigdom er umulig å gjøre noe med. Det er feil. Vi trenger en krisepakke mot fattigdom for å hjelpe de som sliter nå.

Regjeringen svikter deg på solidaritet og klima

Dette handler om solidaritet og omfordeling. Vi vil omprioritere 25 milliarder til de som trenger det mest, og gi skattelette med til sammen 15 milliarder til de som tjener under 800.000. Dette er fullt mulig hvis man samtidig er villig til å øke skattene til de som tjener mer. Da kan vi øke barnetrygden med 1,3 milliarder kroner, øke støtten til minstepensjonister og øke bostøtten.

Dette er helt nødvendige grep hvis vi skal ta vare på de som sliter nå. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke klarer å tenke på samme måte.

Men når Ap svikter må vi andre ta ansvar.