Debatt
Nådegaven å bli gitt kunnskapsord
I 1 Kor 12,8 nevner Paulus to nådegaver; til noen blir det ved Ånden gitt «visdomsord», til andre «kunnskapsord».
Begge disse uttrykk består av et hovedord, logos, som betyr ord eller budskap, - og et annet som står i genitiv, og definerer eller innholdsbestemmer budskapet.
Annonse
Først har vi «logos sophias». Direkte oversatt: «ord visdoms». På norsk sier vi visdomsord. Bibelen 2011 oversetter «til å tale visdom». Forståelsen er at Den Hellige Ånd gir et budskap som sier noe vist og forstandig om troen og livet for oss troende, kanskje kloke ord inn i en viss situasjon.
Dernest har vi «logos gnoseos» – kunnskapsord. Bibelen 2011 oversetter «å formidle kunnskap».
Den nærliggende og vanlige forståelsen av «kunnskapsord» har vært at der vil være noen i Jesu menighet som Den Hellige Ånd gir en særlig gave til å formidle kunnskap, innsikt og sammenhenger i Guds ord, i Guds rike, i evangeliet, i åndelige realiteter, og i de kristne sitt trosliv.
At dette er en riktig forståelse, støttes av nøyaktig samme bruk av logos med genitiv i Apg 13,15, hvor Paulus og Barnabas blir spurt: «Har dere ”logos parakleseos” (formanings/oppmuntrings-ord), til folket, så tal». Paulus tok ordet, og holdt en tale som munnet ut i en formaning til å ikke i forakt og vantro vrake ham som Gud reiste opp fra de døde, og som er oppfyllelsen av løftene gitt i de Hellige skrifter, og ved hvem der blir forkynt tilgivelse for synd.
I nykarismatiske bevegelser derimot, forstås «kunnskapsord» som enkeltstående ord eller uttrykk som de tror eller opplever er kunnskap som Den Hellige Ånd åpenbarer for dem om visse situasjoner eller om enkeltmennesker. Som oftest dreier deg seg om enkeltmenneskers diagnoser eller plager – fysiske eller psykiske. Så har de en lære om at de plager som Den Hellige Ånd slik åpenbarer; de plagene vil den samme Hellige Ånd helbrede og fri dem fra ved bønnen og proklamasjonen om helbredelse som følger etter at de har fremsagt disse «kunnskapsordene».
Det må sies å være en høyst vilkårlig og spesiell tolking av Paulus undervisning om nådegaven som gir ord til å formidle kunnskap og innsikt.
Sånne ting kan nok skje. Men det blir betenkelig når slike «kunnskapsord» brukes som bevis for at Den Hellige Ånd, og Åndens kraft, er tilstede. Bibelen advarer oss og sier at tegn og under i seg selv ikke er bevis på at det er rett fatt. At til og med onde ånder kan utføre visse tegn og under.
Her bindes mennesker til disse lederne, – det skjer på flere måter. De som lider av disse plagene gjøres avhengige av dem som øyensynlig har fått åpenbart plagene, og sammen med det er blitt gitt kraften til helbredelse. Og dernest oppfordres disse menneskene til å bli med å oppfylle visjoner og profetier som de mener å ha fått fra Den Hellige Ånd.
Annonse
Av det jeg har sett, er jeg heller ikke blitt overbevist om ektheten i dette. (Hvem vil ikke kjenne 80 prosent mindre vondt i halsen i en slik stemning?). Jeg opplever snarere at «villfarelsens ånd» er på ferde, og at disipler lokkes bort (Apg 20,30).
Den Hellige Ånd og kraften fra Ånden liksom viftes ned til de som sitter i salen. (The Send Telenor Arena) Det formidler et budskap om at dere trenger oss. For dere trenger den kraften som Ånden utøser gjennom oss, – til helbredelse og til kraft og utrustning for et liv som kan være med og oppfylle profetiene vi har fått. Der skapes en usunn lojalitet og binding til forkynnerne og deres proklamasjoner og profetier.
Det er ikke helbredelser eller profetier i seg selv som skaper bekymring. Det er måten det gjøres på, og det sterke fokuset på det. Jeg ser en bevegelse bort fra fokus på Kristus, evangeliet, og etterfølgelsen av Kristus i hverdagen, – over til fokus på den Hellige Ånd og Åndens manifestasjoner.
Der er beskrivelser av helbredelser og profetier i NT, men det gis hverken så stor plass, vekt eller fokus. Jeg gjenkjenner ikke dette som den «sunne tro» og «sunne lære» NT meddeler, og dermed heller ikke Jesu hyrderøst.
Det er når jeg hører hans røst jeg vil følge.
