For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

Nådens ytterpunkter

LENGSEL: Når Guds nåde får herredømme i våre liv skapes en lengsel etter å leve hellig og gudfryktig for Gud, skriver Jan Helge Hindenes.
Publisert

De aller fleste av oss bekjennende kristne ønsker å relatere oss til Guds nådes evangelium; budskapet om Jesu død og oppstandelsen til vår rettferdiggjørelse. Vi har et inderlig ønske om å peke på Jesus og at mennesker skal oppleve kraften i evangeliet (Rom 1,16). 

Løftet til israelsfolket var at hvis de var lydige og holdt budene, ville Gud velsigne dem (5 Mos 28). Det var synd i verden lenge før loven kom. Loven kom til ved siden av for å gjøre synden ekstra syndig (bli regnet som et lovbrudd). Loven kom ikke for å gjøre folk rettferdige for Gud, men tvert om. Folk skulle forstå at intet kjød kunne bli rettferdig for Gud i egen kraft. Redningen måtte komme utenfra (fra Gud som var ubesmittet). Livet måtte starte innenfra og Ikke fra menneskenaturen. Den var besmittet gjennom syndefallet (1 Mos 3,17). 

Som frelse var loven ubrukelig. Det var jo derfor Jesus måtte komme. I seg selv er loven hellig og god, men uten kraft til å føde på ny. Lovens tidshusholdning satte sin slutt ved Jesus. Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Noe av denne kampen beskrives i Romerbrevet 7. 

Powered by Labrador CMS