Naiv pasifisme fra Magnus Malm

Den svenske sjelesørgeren og forfatteren hevder i et debattinnlegg i svenske Dagen, gjengitt i norske Dagen 9. april, at «ingen hadde blitt drept, ingen barn hadde blitt skilt fra sine fedre og ingen hadde blitt tvunget til å flytte», om Ukraina rett og slett hadde lagt ned våpnene og latt være å kjempe.

Jeg forstår hans anliggende og dilemmaet vi kristne har i forhold til Jesu ord i Bergprekenen. Likevel er dette en pasifisme som er så naiv at det er nødvendig å ta til motmæle. Hvilken garanti har man for at ingen ville blitt drept om man hadde latt være å gjøre motstand?

23 år gamle Karina Yershova hadde ingen våpen. Likevel ble hun brutalt voldtatt, torturert og drept i Butcha. En mann som ikke gjorde noe annet enn å tilfeldigvis sykle forbi på gata, ble plaffet ned av en stridsvogn. En annen som bare skulle ut og handle ble skutt og drept. Mange av de drepte i ukrainske byer var sivile, uten våpen. De ble ikke spart av den grunn.

Magnus Malm: Hva om ukrainere hadde valgt sivil ulydighet?

Det er riktig at vi som kristne skal snu det andre kinnet til når noen slår oss på det ene. Men hvor riktig er det egentlig å gjøre det hvis det innebærer at kona di blir drept og datteren voldtatt? Hvor kristelig er egentlig det?

Hva hadde skjedd om Europa hadde lagt ned våpnene under andre verdenskrig og akseptert Hitlers overtakelse av land etter land? Hvor mange jøder ville Hitler ha greid å drepe da?

Putins krig mot Ukraina er basert på løgner, bedrag, brutte avtaler og brutte løfter. Den er i strid med den russiske grunnloven, som forbyr Russland å angripe et annet land, og den er i strid med flere internasjonale avtaler og anerkjente lover.

Skal ukrainerne bare sette seg ned og akseptere okkupasjon og ufrihet? Er det virkelig i samsvar med kristen etikk? Er i det hele tatt pasifisme riktig i henhold til kristen etikk?

Ifølge Martin Luthers toregimentslære styrer Gud verden gjennom to regimenter; det åndelige og det verdslige regimentet. Gjennom det åndelige regimentet forkynnes Ordet, som lov og evangelium, for at mennesker skal omvende seg og søke frelse i Jesus Kristus. Her arbeider kirken med sine prester og pastorer med Ordets og sakramentenes tjeneste for at mennesker skal bli frelst.

Men Gud styrer også verden gjennom det verdslige regimentet. Den verdslige myndigheten bærer sverdet for å bekjempe ondskapen i samfunnet, straffe de som stjeler, myrder og snyter og hindre ondskapen å få fritt spillerom i samfunnet.

Dette er i samsvar med Paulus’ ord i Rom 13: «Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde».

Ulf Ekman åpner for svensk NATO-medlemskap

Styresmakten har som oppgave å bruke sverdet, eller andre våpen, for å straffe det onde. I det verdslige regimentet finner vi styresmakter, lovgivere, domstoler, politi og militærvesen. Jesu ord i Bergprekenen hører hjemme i det åndelige regimentet og er en del av lovens forkynnelse som både skal drive oss til omvendelse og rettlede oss for livet i verden.

Men det blir meningsløst å forsøke å blande disse formaningene inn i det verdslige regimentet, for her handler det om å gjøre kompromisser for å hindre at verre ting skjer. For eksempel ville et attentat mot Hitler før krigsutbruddet ha spart utrolig mange liv, og et attentat mot Putin ville sannsynligvis også kunne medføre at mange andre liv ble spart.

Det å legge ned våpnene, la være å forsvare seg og sine vil ikke hindre ondskapen, men tvert om gi ondskapen fritt spillerom. Det er meningsløst å hevde at dette er et kristent ideal. Vi lever tross alt i syndens og ondskapens verden.