Når Bibelen misbrukes for å opprettholde menneskeskapte maktstrukturer

Noen vil identifisere bibelens ord med Guds ord. Jeg mener det er uheldig av flere grunner. Det er mest forsvarlig å si at bibelordet i bruk kan bli Guds ord i våre liv. Det er vanskelig å karakterisere en lukket og ubrukt bibel som Guds ord, fordi «Guds ord er levende og virkekraftig» (Hebr 4,12). Det må brukes.

Etter min mening holder det heller ikke å bare lese det. Det ser vi ut fra fortellinga om den etiopiske hoffmannen. Han forstod ikke det han leste. Han måtte få teksten forklart før noen virkning kunne skje, og han kunne komme til tro og bli døpt (Apg 8,26ff). Det er altså i forkynnelsen over bibelteksten vi møter Guds ord til oss. Og vi kan ytterligere spisse det til å si, med lutherdommen, at det er som lov og evangelium forkynnelsen blir Guds ord.

Det er forskjell på foredrag og forkynnelse. Å holde et foredrag over bibelen er lett. Det handler om å forklare tekstens mening. Å forkynne over bibelteksten er vanskeligere. Det handler om å anvende teksten på mennesker i dag, og å vise at den er relevant. I luthersk sammenheng er forkynnelsen et nådemiddel. Det betyr at forkynnelsen må ha et element av tilsigelse av Guds nåde til oss, en tilsigelse av Guds løfte om syndenes forlatelse, det evige liv etc. Det er evangeliet, løftesordet om Guds nåde og om Guds nærvær i hverdagen. Forkynnelsen må ha en slik tilsigelse.