Når bibeltekster kan oversettes på to legitime måter

I sitt innlegg i Dagen 11. april argumenterer Fred V. Hjortland for en oversettelse av Rom 9,5 som avviker fra oversettelsen i Bibelselskapets 2011-oversettelse og i andre norske bibeloversettelser.

I disse omtales Kristus i Rom 9,5 som «Gud over alle ting, velsignet i evighet», mens mange internasjonale oversettelser, noen av dem nevnt av Hjortland, forstår den greske grunnteksten syntaktisk slik at det er Gud som er over alle ting, velsignet/lovprist i evighet.

Hjortland unnlater å gjøre oppmerksom på at denne alternative oversettelsen er nevnt i en fotnote i Bibelselskapets 2011-oversettelse. Her brukes formuleringen «kan også oversettes» om denne gjengivelsen av Rom 9,5.

Denne formuleringen brukes i Bibel 2011 særlig på en del teologisk viktige steder, eksempelvis i Joh 1,19: den greske grunntekstens iudaioi kan der oversettes enten med ‘jødene’ eller med ‘judeerne’, og i Rom 11,15: grunntekstens ord apobolæ avtån, ordrett: ‘deres forkastelse’, kan oversettes enten med ‘at de (Israel) ble forkastet’ eller med ‘at de (Israel) forkastet’, nemlig Kristus.

Det er ingen grunn til å boikotte Bibelselskapets oversettelse

Denne ‘kan også oversettes’-formuleringen brukes i Bibel 2011 når argumentene for to tolkningsmessige oversettelsesalternativer – oversettelsen i brødteksten og oversettelsen i fotnoteteksten – vurderes å være tilnærmet likeverdige og legitime.

I slike tilfeller der det er gode grunner for både det ene og det andre oversettelsesalternativet, bør en være varsom med hvordan en karakteriserer disse alternativene.

Et eksempel på uheldig ordbruk er Hjortlands omtale av den gjengivelsen av Rom 9,5 han foretrekker, som «riktig», underforstått: den andre gjengivelsen er ‘feil’. Her bør en nøye seg med å karakterisere den oversettelsen av Rom 9,5 som en – etter en totalvurdering av de mange eksegetiske ‘nøtter’ som først må knekkes – til sist velger, som ‘den mest sannsynlige’ e.l.