Leder

BISKOPER: Erik Varden (fra venstre) er katolsk biskop i Trondheim. Bernt Eidsvig er katolsk biskop i Oslo. Olav Fykse Tveit er preses i Bispemøtet i Den norske kirke.

Når biskoper uttaler seg om abort

Publisert Sist oppdatert

Det går mot utvidelse av retten til abort frem til 18 uker av svangerskapet. Lovforslaget hadde høringsfrist før helgen.

Bispemøtet i Den norske kirke leverte sin høringsuttalelse i februar. Nå foreligger også en uttalelse fra det norske katolske bisperådet. Teksten er å lese på dagen.no.

Det er påfallende hvor ulike de to tekstene er. Også Bispemøtet i Den norske kirke problematiserer hvorvidt hensynet til fosterets menneskeverd blir tilstrekkelig ivaretatt. Og teksten deres er preget av etisk begrunnede reservasjoner.

Den er likevel også preget av vilje til harmoni med den pågående politiske debatten. Der biskopene kunne lagt sin tyngde inn i å understreke alvoret i å avbryte et svangerskap, virker de mer opptatt av å fungere som en offentlig instans.

De katolske biskopene fastslår innledningsvis i teksten sin at «menneskelivet begynner ved unnfangelsen og fra dét øyeblikk fortjener (det) respekt og rettsvern. Det er vår plikt å opprettholde dette prinsippet.»

Bispemøtet i Den norske kirke konstaterer at det er «en etablert grense ved uke 12. Det begrunnes i fosterets biologiske modning og rettsvern, og økt tilgjengelig informasjon om fosteret.»

Det som skulle utgjøre et kjernepunkt i debatten om abort, fra et kristent ståsted, er det de katolske biskopene som uttrykker mest presist: «Selvsagt skal ikke staten umyndiggjøre kvinnen. Selvsagt skal kvinnen, som mannen, ha autonomi og råderett over egen kropp. Men abortspørsmålet lar seg ikke redusere, slik notatet i realiteten gjør, til kjønnsrollekonflikt.»

Det er påfallende at den nye abortdebatten faller sammen med 1.000-årsjubileet for innføring av kristenretten. En av de mest kjente endringene kristenretten førte til, var at den avskaffet skikken med å sette uønskede barn i skogen for å dø. Det handlet om den grunnlegende erkjennelsen at livet er gitt oss av Gud, det er ikke noe den enkelte av oss kan ta i egne hender.

I for stor grad er denne høringsrunden å regne som en tapt mulighet for biskopene i Den norske kirke. De kunne ha benyttet anledningen til å presentere en solid forankret kristen forståelse av livet og menneskeverdet. Teksten deres inneholder en rekke viktige momenter, blant annet advarer Bispemøtet mot «tendensene vi ser i at en større andel av aborter har bakgrunn i egenskaper ved fosteret.»

Bispemøtet viser også til sin egen uttalelse om abort fra 2019 hvor det blant annet heter at «kirken, i forsvaret for det ufødte liv, ikke har vist nok omsorg for kvinnene.» Denne betraktningen er det både naturlig og nødvendig å slutte seg til.

De katolske biskopene skriver på sin side at også de «innser kvalene en gravid kvinne kan gå gjennom, situasjoner som må møtes med omsorg og respekt både medisinsk og pastoralt.»

Likevel er det naturlig å spørre, når man står overfor en historisk endring av abortloven, som i seg selv utgjør det tydeligste juridiske bruddet med Norges kristne historie vi har:

Hva er en kristen kirkes rolle i en slik debatt? Hva er det viktigste budskapet en kristen kirke har?

Det er de katolske biskopene som leverer den klart best kristelig funderte veiledningen.

Det var oppløftende i forrige uke å registrere at Bjørgvin-biskop Ragnhild Jepsen i et innlegg i Bergens Tidende skrev følgende: «Vi anar ei endring i synet på barnet frå «gåve» til «kvalitetssikra produkt». Kva gjer dette med relasjonen foreldre-barn?»

Sammen med prest Roar Strømme skrev hun med utgangspunkt i verdensdagen for Downs syndrom. Hun knyttet også linjene tilbake til både kristenretten og Magnus Lagabøtes landslov.

Det hadde vært mye bedre om også uttalelsen fra Bispemøtet kunne tatt opp i seg den fundamentale drøftingen av det sivilisasjonsbruddet som ligger i at vurderinger av liv og død blir gjort til et privat, individuelt anliggende.

Men det er ingen grunn til å bli overrasket. Tonen i årets uttalelse fra Bispemøtet korresponderer med uttalelsen fra 2019. Det gjør likevel ikke situasjonen mindre alvorlig.

500 år etter reformasjonen er det tankevekkende, i det protestantiske Norge, å konstatere at i et av vår tids mest brennbare etiske dilemma er det de katolske biskopene som leverer den klart best kristelig funderte veiledningen.

Powered by Labrador CMS