Når eleven faller mellom to stoler

Torsdag 17.oktober publiserte Utsyn en artikkel som omtalte den nye varslingsportalen for ansatte i Misjonssambandet. Det er gledelig at en ny digital portal, som forhåpentligvis skaper bedre og ryddigere varslingsprosesser, er på plass. 

I artikkelen uttaler også generalsekretær Bråthen at de fleste varslingene i Misjonssambandet nå er behandlet og lukket. Mulig det. 

Men min varsling illustrerer tydelig hvordan Misjonssambandet, både datterselskap og moderkonsern, behandler og lukker varslinger uten å undersøke selve innholdet. I årene 2018-2020 varslet jeg om et utrygt psykososialt skolemiljø ved Kvitsund Gymnas, der også skoleledelsen var involvert i krenkelsene. 

For noen måneder siden, da varselet mitt ble lukket, fikk jeg en skriftlig bekreftelse fra Bråthen om at skoleeier (altså skolestyret) aldri hadde undersøkt eller behandlet varselet i tråd med opplæringsloven. Min mistanke om og kjennskap til at elevene hadde et utrygt psykososialt skolemiljø, ble altså aldri undersøkt av det respektive selskapet hvor varselet hørte hjemme. 

Ifølge Utsyns artikkel framheves dette poenget: «varslinger i enheter i Misjonssambandkonsenert [...] skal meldes og behandles i de respektive selskapene». Utsagnet kan vanskelig oppfattes annerledes enn at Misjonssambandet sentralt fraskriver seg ansvaret dersom en varsling ikke blir undersøkt eller behandlet i et datterselskap. 

Hvis dette er tilfelle, er det grunn til stor bekymring for de ca 2000 elevene som går på Misjonssambandets videregående skoler. Etter Opplæringsloven §12-5 (før §9A-5), og i Rundskriv om skolemiljø, skal bekymringer om at skoleledelsen krenker elever, varsles til skolestyret (skoleeier). 

Rektor skal ikke kobles inn, og den som mistenker eller har kjennskap til krenkelsen, skal informere skolestyret direkte. Styret har da en skjerpet plikt til straks å undersøke saken og iverksette tiltak. 

Dersom styret ikke undersøker varselet i henhold til loven, slik jeg opplevde i min sak mot Kvitsund Gymnas, hva gjør varsler da? Vil Misjonssambandet være fornøyd med at ingenting skjer, eller bør ikke moderkonsernet i stedet se sitt ansvar og kvalitetssikre at skolestyrene gjør plikten sin? 

Skolestyret ved Kvitsund Gymnas var pliktig til å undersøke varslingene, men unnlot å lytte til elevene. I dag er en av de ansvarlige styrelederne leder for Misjonssambandet Norge, mens den ene påvarslede skolelederen har ny stilling i Misjonssambandet vgs. 

Selv ble jeg omplassert til renholder. At jeg opplevde omplasseringen som en gjengjeldelse, har verken skolestyre eller moderkonsernet tatt stilling til før varslingen min ble lukket. Hvordan ansatte i Misjonssambandets datterselskap i fremtiden skal kunne melde fra om mulig gjengjeldelse, blir stående ubesvart i Utsyns artikkel. 

Muligens er dette et spørsmål moderkonsernet ikke ønsker å forholde seg til. Forøvrig er det slik at de aller fleste skolene til Misjonssambandet ikke offentliggjør navn eller kontaktinformasjon til skolestyrenes medlemmer. Dermed er det ikke enkelt å vite hvem som er riktig adressat for varsel på skoleledelsen. 

Samtidig presenterer Misjonssamband-konsernet seg som skoleeier, men har nå i Utsyn erklært at de ikke har ansvar for varslinger, ei heller om skolestyret ikke griper inn. Hvis verken skolestyret eller moderkonsernet tar krenkelser på alvor, faller elevene mellom to stoler. Det fallet kan bli hardt og få store konsekvenser.