Når ensretting blir mangfold

Inge Alexander Gjestvang kommer i Dagen 28.06. med et helt legitimt motsvar til vårt innlegg 27.06.

Vi mener likevel hans sammenligning med KrF og Den norske kirke ikke er holdbar. Ved fødselen blir du «automatisk» innført i medlemsregisteret i Den norske kirke om du har en foresatt som er medlem. Veldig mange praktiserende og bekjennende kristne er ikke medlem av statskirken nettopp pga sitt kristne livssyn. KrF er også et politisk parti og ikke bare en forening for en spesifikk samfunnsgruppe.

Uavhengig av KrF sine prestasjoner burde det uansett være «innenfor» å spørre hvorfor over 98 prosent av de antatt skeive (ifølge SSB) ikke er medlem, og om det i et demokrati er riktig at en organisasjon som i medlemstall representerer ca. 0,0007 prosent av den norske befolkning skal gis så stor innflytelse og makt.

Så hevder Gjestvang at ingen blir tatt til gissel, noe vi er helt uenig i. Som vist i dette innlegget, klarte 29 personer uten noen form for offentlig mandat det kunststykket å utforme prinsipper som nå størstedelen av den vestlige verden blir tatt til «gissel» under.

Tradisjonelle universelle menneskerettigheter som tanke-, samvittighets- og religionsfrihet – så vel som menings- og ytringsfrihet – blir underordnet i møtet med skeiv ideologi (vi mener det er en tydelig ideologi, en i våre øyne veldig problematisk en).

Ingen kan «krenke» rettighetene til LHBTI-personer, men mener og praktiserer du at noen samlivsformer er bedre enn andre – i tråd med din egen samvittighet og tro – gjør du nettopp det. Når 29 personer utformer prinsipper som nesten hele den øvrige vestlige verden plikter å følge, hvordan kan det kalles noe annet enn at «minoriteten tar majoriteten som gissel»?

Gjestvang leder da også en organisasjon som støtter disse prinsippene, og vil ha dem inn i alle nasjoners lovgivning. De vil heller ikke respektere trossamfunn rett til å praktisere det de faktisk tror på. Fri vil ha bort trossamfunns mulighet til å forskjellsbehandle nettopp basert på deres tro.

«Problemet» er bare det at en kristendom basert på Bibelen og skeiv ideologi er fullstendig på kollisjonskurs. Dette gjelder ikke minst i synet på normer, seksualitet, kjønn og samliv. Når det eneste aksepterte i samfunnet er blitt at ingenting kan være bedre enn noe annet, er «toleransen» blitt totalitær.

Fri vil ikke bare nekte – i toleransens navn – mennesker å praktisere en kristendom basert på Bibelen. De vil også stenge dem ute fra å drive arbeid for samfunnet. Det skal også gripes inn i bønn, sjelesorg og terapi for å stanse «uønsket praksis». Ifølge Yogyakarta-prinsippene skal disse behørig straffet. Paradoksene i at en gruppe som selv har opplevd å være kriminalisert, hatet og forfulgt nå tar til orde for det samme mot sine meningsmotstandere, burde det ikke være vanskelig å få øye på.

Så er det riktig at Pride-paraden har fått stadig økt oppslutning. Mange går sikkert i disse paradene med de beste intensjoner. Vi tror likevel også mange går der fordi de er redd for å bli uglesett i det fellesskapet de er en del av. Hvor populær blir du, om du er den i bedriften som av moralske grunner ikke går? Skal du som politiker, næringslivsleder, politi, lege, lærer, prest og ja, you name it, framstå tolerant, tror vi du pent i mangfoldets og frihetens navn har å møte opp.

Hvor stor del av «allmennheten» som f.eks. gikk i Oslo Pride var også klar over at disse ting foregikk under festivalen: På åpningsfesten ble deltakerne invitert av foreningen Fri til en «dyp, bløt, våt og varm tilstand». Her skulle man sammen sørge for at alle grenser opphørte.

Gjestvang sin organisasjon løftet fram det å kombinere sex med illegale rusmidler og ville gi utøverne deres ønskede ruspolitikk. Pride ga råd til arrangementer av sexfester, ville være et talerør for dem som selger sex, ville synliggjøre polygami, BDSM og fetisjisme (seksuell bruk av underkastelse og smerte), og arrangerte dragshow for barn. Hvor mange hadde av egen fri vilje gått i Pride-paraden, om det skulle vise seg at Claphaminstituttets forskning på Pride-paradens innhold stemte?

Hvor er våre folkevalgte politikere, som er satt til å utforme våre lover her i landet, men som nærmest ukritisk synes å hylle og underkaste seg en bevegelse som stadig utfordrer lovene og normene disse politikerne selv har vedtatt?

Er Pride-bevegelsen en hellig ku som våre stortingspolitikere pent bare må marsjere i takt med, eller kan vi forvente at flere enn Jenny Klinge våger å si det vi tror en svært stor del av den norske befolkningen tenker (men få våger å gi uttrykk for offentlig)?

Vi tviler ikke på at Gjestvang og foreningen Fri jobber for det de selv mener er det beste for den gruppen de skal representere. Vi mener likevel de skyter seg selv i foten med sin aggressive, respektløse fremtoning.

Vil Gjestvang og hans allierte ha frihet til å praktisere det de tror på, må de også gi andre den samme friheten. Hvis ikke vil det i tråd med at noen kommer ut av skapet, bli veldig mange andre som må gå motsatt vei.