Meninger
Når forandringene kommer – med forundring og frykt
Publisert
Sist oppdatert
Vi har opplevd det før. I 1895 kom den første vogna uten hester brummende gjennom Gjøvik, ordet «bil» festet seg etter hvert blant folk.
Og noen tiår før det, i 1826, ble hjuldamperen DS «Constitutionen» Norges første dampskip. Skipene sluttet etter hvert å seile bare med de store syngende seilene sine og tauverk som ble vått og trått og tungt i regnvær. Båtene med dampmotor var noe helt annet.
Annonse
Og verden har sett et utall av oppfinnelser. Vi ville neppe lest avisa i dag om Gutenberg ikke på 1450-tallet hadde knekt koden på det praktiske problemet han hadde satt seg fore å løse, oppfant trykkekunsten og revolusjonerte framtida for aviser og bøker.
Vi har sett forandringer før. De tre jeg trakk fram her er blant de tekniske paradigmeskiftene mennesker har vendt til å se som selvfølgeligheter i dag. Men da de først kom, var de truende. Hva var dette nye? Hva skjer med mennesket hvis det sitter i en jernvogn som kjører fort? Hva skjer med de fine håndkalligraferte skriftene hvis bøker kan trykkes med små greier av jern?
De siste ukene har kunstig intelligens (KI) blitt noe mer enn et begrep for de spesielt teknisk interesserte. Nå skriver både små og store medier om KI og ChatGPT tilgangen er åpen og gratis (en stund) for de som selv vil teste kunstig intelligens.
Klart vi vil.
I Australia er universitetene på ballen, den britiske storavisa The Guardian skrev nylig om hvordan man der vurderer å gå tilbake delvis til papir og penn for å sjekke at kandidatene selv skriver sine eksamener.
Så hva er det for eksempel ChatGPT kan by på?
Først og fremst avansert og dermed overbevisende språkbruk. Som forfatter lar jeg meg forundre over hvor velformulert den kunstige intelligens chatboten er. Selv om det den skriver er sprøyt.
Jeg observerer at universitetene er i gang med tiltak. Men på et typisk norsk stil spørsmål «sammenlign to dikt» så forteller ChatGPT at Øverlands berømte dikt fra krigsdagene «Du må ikke sove» er en utforskning av fascinasjon for natur. Neppe.
Annonse
Men stiller jeg samme spørsmål to ganger får jeg to forskjellige svar. Det ene like galt som det andre. Men språket det fremføres i er temmelig feilfritt og faktisk velformulert.
En glatt og veltalende tunge. ChatGPT per i dag serverer riktige og helt falske opplysninger på nøyaktig like overbevisende måte.
Så til studentene som lurer på om all puggingen var forgjeves, nei, du trenger puggingen. Det er kompasset ditt som hjelper deg å navigere i sjøen av vrakrester av sannhet og bølger av falsk informasjon. Skulle jeg skrive et essay om to dikt så kunne jeg kanskje løfte noen setninger fra chatbots analyse. Men jeg må ha kunnskap for å vite hvilke setninger jeg skal løfte ut fra teksten og over i min egen. Uten det kompasset havner vi langt til sjøs.
Men trenger vi tekster som ikke skal være kunnskapsbaserte, men heller fylt med festlige floskler så spør chatboten om å skrive en festtale. Da skal det godt gjøres å skille teksten til en dårlig taler som har skrevet teksten selv fra en taler som har tydd til KI.
Går vi tettere på for eksempel medisinsk faktakunnskap kommer den kunstige intelligensen til kort: Svarene blir nesten riktig. Men de fleste av oss vil helst ikke at legen skal ha nesten rett.
Bildeutforming er imidlertid fascinerende. Her tror jeg vi kan være vitne til en minirevolusjon når det gjelder illustrasjon og formgiving. Men det er ikke mitt fagfelt så andre får mene mer i detalj om kvaliteten. Men fra et legpersons perspektiv så ser ChatGPTs bildekombinasjoner fascinerende kreative ut.
Så til studentene som lurer på om all puggingen var forgjeves, nei, du trenger puggingen.
Og når tekstkomponenten er mer utvidet med kunnskap og kanskje koblet på en søkemotor som lar den hente opp sannferdig tekst så tror jeg universitetene med rette kan være bekymret.
Men for oss folk flest så er kunstig intelligens på et vis bare en videreføring av noe vi er vant til, nemlig å filtrere mellom ekte og falsk informasjon på nettsider og i nyhetsbildene.
Annonse
Utfordringen blir at vi møter samme utfordring i flere tekstsammenhenger nå. Hva er sant? Hva er løgn? Hva kan vi stole på? Og det er ikke rart at sluttpoenget mitt da blir takknemlighet over at noen Ord står fast og representerer stødig sannhet i en omskiftelig verden.
Og vi tåler forandringen. Vi har sett den før. Det ligger muligheter i KI som de første forundrede folkene som sto og så på vogna av jern antakelig også ante, selv om synet fylte dem med forundring og frykt.
