Debatt
Når forfulgte kristne forstår en bibeltekst bedre
De er forfulgt av familiene, av radikale jihadister, av myndighetene. Men for noen vitnesbyrd de har om troen på Jesus!
Publisert
Sist oppdatert
Jeg var invitert til å undervise om Første Peters brev i Bibelen og forberedte meg på vanlig måte. Jeg leste gjennom brevet flere ganger og lyttet til dyktige forkynnere og teologer på YouTube, de fleste fra USA og Vest-Europa. Men jeg syntes ikke at noen av dem kom i nærheten av situasjonen til avsenderen av brevet, apostelen Peter, da brevet ble skrevet, ei heller mottakernes situasjon. Den som hjalp meg best i det, var den kjente bibellæreren David Pawson.
David Pawson sier i forbindelse med utleggingen av Første Peters brev at livet ble mer utfordrende etter at han ble frelst, og etter at han ble døpt i Den hellige ånd, ble det enda mer utfordrende – i motsetning til hva mange tenker. Opplevelsen er vel ikke så ulik den mange av våre forfulgte kristne har erfart helt fra urkirkens tid fram til i dag.
Annonse
Nå har jeg arbeidet så lenge i Åpne Dører, i tjeneste for forfulgte kristne, at jeg tror jeg la merke til og forsto litt mer av innledningen til og innholdet i brevet. Jeg tenkte: Hva om det hadde vært en kristen fra et av landene på Åpne Dørers forfølgelsesliste som hadde forklart de to første versene og innholdet i brevet! Det hadde blitt annerledes – og atskillig nærmere brevets opprinnelige mening.
De kunne vært fra Karenfolket i Myanmar, Vietnam, India, Iran, Afghanistan, Irak, Syria, Libya, Algerie, Somalia, Eritrea, Sudan, Nigeria, Burkina Faso eller Colombia.
Peter skriver til de utvalgte som lever som fremmede spredt omkring i store deler av det som er dagens Tyrkia, helt sørvest til det området der Johannes bodde store deler av sitt liv, i områder der han forteller i Åpenbaringsboken at Satan har sin trone og sin forsamling («synagoge»). Det er forfølgelse av kristne i by etter by! Det er et område der Paulus hadde forkynt evangeliet – og opplevd vekkelse og forfølgelse.
Hvem er disse adressatene? Kanskje jøder som hadde kommet til tro på Jesus på pinsedagen i Jerusalem? Kanskje jøder som ble spredt omkring i forbindelse med den forfølgelsen som brøt ut etter Stefanus' martyrium? Kanskje Jesustroende jøder som var fordrevet fra Rom av keiser Nero? I alle fall bor de i diasporaen som fremmede og forfulgte.
Kristus led – og en kristen må regne med lidelser og prøvelser.
Hva var situasjonen for Peter? Brevet er nok skrevet nær opp til hans eget martyrium, korsfestelsen i Rom i år 66 eller 67. I sin stormannsgalskap hadde keiser Nero satt fyr på store deler av Rom for å bygge den opp igjen slik han selv ville ha den. Så la han skylden for brannen på de kristne. De ble «slaktesauer», og noen ble drept hver eneste dag, slik Paulus skriver i Romerbrevet.
De som slapp unna martyriet, flyktet. Det gjorde også Peter, men på veien fikk han et syn der Jesus spurte ham: «Hvor går du?» (Quo vadis?) Peter vendte tilbake til Rom der han ble korsfestet – slik Jesus hadde sagt (Joh 21).
En forfulgt apostel skriver til forfulgte kristne søsken som er spredt omkring på grunn av sin tro. En norsk kristen vil knapt legge merke til at ordene trengsler, prøvelser og lidelse er noen av hovedordene i brevet. Det handler om Kristi lidelser og kristnes lidelser. En forfulgt kristen vil se det umiddelbart og finne styrke og trøst i det. Les gjennom brevet og se hvor mange ganger du finner det omtalt! Kristus led – og en kristen må regne med lidelser og prøvelser. Peter kaller det en ildprøve.
Det er underlig å lese hvordan Peter gjentatte ganger knytter sammen ordet «jubel» og trengsler for Jesu navns skyld.
Annonse
Disse forfulgte kristne har ikke sin forankring og glede i at livet er blitt så greit etter at de ble kristne, men i en objektiv sannhet, nemlig at Jesus gjennom sin oppstandelse har født dem på nytt til «et levende håp, en arv som aldri forgår og aldri visner».
Det er en sannhet så mektig at den overgår alt av forfølgelse. Det er derfor de kan juble av glede – være fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes av ord!
For Peter var Jesu oppstandelse den store realiteten, hans tros ankerfeste. Dette «factum est», denne realiteten, er det han minner forfulgte kristne om.
Jeg har lyttet til forfulgte søskens vitnesbyrd gjennom mange år og skal snart få være sammen med noen i et par uker for å lytte mer. Livene deres er tøffe. Sverdet henger over deres hoder. De er forfulgt av familiene, av radikale jihadister, av myndighetene. Men for noen vitnesbyrd de har om troen på Jesus! De er tett på både Første Peters brev, Jesu siste saligprisninger, hans tale om endetiden, Åpenbaringsboken og en mengde tekster i Salmenes bok.
Du kan få være med i bønn for dem ved å bruke Åpne Dørers informasjonskart – World Watch List 2023 – og bønnekalender som har bønneemner for hver dag.
