Når forkynnelsen er tydelig, vil det komme motstand

Jeg er svært glad i tradisjonell lapskaus laget fra bunnen av med kjøtt og pølser, poteter og grønnsaker og selvsagt flatbrød til.

Noe som av og til kan ligne litt, er hjemmelaget betasuppe. Av og til spiser jeg suppe tilberedt av mine kjære nye landsmenn. Minner mye om lapskaus, men er ikke lapskaus. Ofte får jeg et inntrykk av at i Kristen-Norge lager vi mye teologisk lapskaus. Blander ulike ingredienser (ord og uttrykk og setninger) tatt ut av konteksten sin.

De fleste har nok fått med seg utspillet og forslaget Misjonskirken Betlehem i Oslo skal diskutere og ta stilling til i 2023.

Her er Oslo Misjonskirkes omstridte samlivsdokument «Leve Sammen»

De vil diskutere i fredstid og komme utfordringer i forkant. Eller for å si det på en annen måte: De vil finne løsninger et flertall kan gå inn for, slik at de slipper å være tydelig med Skriften på det samlivsetiske plan og alle homofile kan kjenne seg ivaretatt, elsket og få posisjoner basert på nådegaver, kall og utrustning. Det ville jo vært en katastrofe om noen «skeive» skulle kjenne seg uvelkommen og attpåtil kritisere menigheten og skape dårlig omdømme i byen.

Selvsagt skal alle mennesker møtes med respekt og kunne finne sin plass under Ordets forkynnelse. Min bibel viser at troen kommer av forkynnelsen. Min bibel viser også at når forkynnelsen er tydelig i henhold til Ordet, vil konfrontasjoner og motstand komme. Ordet vil skape et skille mellom de som som aksepterer Skriftens retningslinjer og de som velger et liv uten Guds ord som rettesnor i sine liv. Noen søker Gud, tar nye valg og opplever Guds kraft, mens andre vender Ordet ryggen. Det er ikke menigheten de da vender ryggen, men Ordet.

Når Ordet halvveis settes til side og en prøver å finne aksept for en tredje måte å leve samlivet/livet sitt på, vil nok mye av kritikk og motstand stilne fra ulike kretser. Spørsmålet vi må stille oss er derimot: Når Ordet ikke får lov å utfordre oss, men vi derimot utfordrer Ordet, så er det vel ikke evangeliet vi forkynner lenger?

Det høres så fint ut med nestekjærlighet og at alle må finne sin plass og kjenne seg inkludert. Tatt ut av sin sammenheng (teologisk helhet) vil hele teologien havne til skogs om vi skal ta ting ut av kontekster hele tiden.

Vi møter alkoholikere og narkomane eller ulike minioritetsgrupper i samfunnet med kjærlighet og respekt (som medmenneske) som elsker alle mennesker.

Er det slik at uansett hvordan man lever/forvalter/utøver sitt liv bør alle ha full mulighet til å få posisjoner og lederansvar i kirken, for ellers viser vi ikke nestekjærlighet og er fordømmende?

Jeg tror ikke at en eliteserietrener sier til spillerne: «Det er helt greit om du som spiller kommer påvirket på trening eller sluntrer unna treningen. Du er i startoppstillingen uansett fordi du er så god/har et stort talent. Her gjør vi ikke forskjell på folk. Alle skal kjenne seg inkludert i klubben. Vi overser helt etiske retningslinjer, for vi er så ulike at vi kan ikke forvente at alle skal respektere disse og innrette seg.»

Nestekjærlighet i kirken må knyttes sammen med for eksempel 1 Tim 3 og Titus 1. Der er Bibelens kriterier for å ha et lederansvar i kirken.

Hvorfor? Fordi vi skal være et eksempel til etterfølgelse med livet vårt.

En kirke som åpner for at folk som lever på bevisst kollisjonskurs med Guds ord, likevel skal lede og påvirke andre teologisk, er korttenkt og galt. Ingen er perfekte, nei. Å være underveis eller slite med ting er ikke det samme som at en aksepterer noe som greit og derved setter Guds ords autoritet til side.

Allerede som ung far til fotballglade gutter fikk jeg høre: Dersom barna dine skal gå i denne klubben må de delta på et visst antall treninger og dugnader. Hvorfor måtte det være slik. For å opprettholde standard, kvalitet, fremdrift og utvikling i klubben.

Sitat gjengitt fritt: «En kan fint være en disippel/etterfølger av Jesus og leve som homofil.» Rett og slett trist lesning

Jesus møtte mennesker med nestekjærlighet, for eksempel kvinnen grepet i hor. Alle andre ville fordømme henne/steine henne. Jesus møtte henne med nestekjærlighet. Kjærlighet uten forpliktelser i utgangspunktet. Betingelsesløs kjærlighet til henne som menneske.

Likevel er beskjeden tydelig: Det var ikke at hun kunne gå bort og leve som før. Nei, omvendelse var en betingelse for at kjærlighetsrelasjonen som hadde startet i fellesskapet med Jesus skulle få utvikle seg videre. Å rettferdiggjøre et liv som Guds ord advarer mot/fordømmer er aldri forenlig over tid.

Så var det tiraden om at Jesus ikke sa noe om homofili. Vel, jeg er ikke helt enig i det.

Hva med Matt 19,1–12? Kan ikke se tre likestilte måter å leve livet på her.

Efeserbrevet 2,20: Jesus og apostlenes og profetens grunnvoll. Jesus henviser ofte tilbake til apostlene og profetene. Å si at «GT avskriver vi helt», er vel i drøyeste laget. Når det står om menn som lå med menn og det var en vederstyggelighet, så var det neppe bare snakk om slavegutter som ble utnyttet. Der er jo funnet graver med to menn/kvinner som dokumenterer samliv med likekjønnede før også, og likevel er Bibelen krystallklar.

Et ekteskap mellom mann og kvinne er jo heller ikke bra når mannen hersker og behandler konen stygt og nedverdigende. Likevel opprettholdes Guds ord om at ekteskapet er hellig og godt. Unntak/avvik gir oss ingen rett til å endre orginalproduktet.

Det var bare Paulus som skrev om dette, sies det. Ja, Paulus skrev. Rom 1,24–27; 1 Kor 6,9–10 osv.

Jesus sa i Luk 16,10 at den som forkaster mine disipler (og deres forkynnelse), forkaster meg. Å forkaste Paulus og andres advarsler, er å forkaste Herren og hans Ord.

Paulus var veldig reflektert. Han kommer med mange uttalelser der han sier rett fram: «Dette er Herrens ord» (1 Tim 4,15).

I 1 Kor 7,12 og 39 påpeker han et tydelig skille på Guds ord og sine egne meninger. Selv om det ikke var noe «så sier Herren», så sier han at også han har Guds ånd. Så han mente han talte drevet av Ånden, men påberopte seg ikke mer enn rett var. Så ville Paulus ha forklart forskjell på egne tanker og Guds tanker, så hadde han gjort det også i tilfeller der vi mener han handlet på egenhånd

Det er fint å snakke og skrive om nestekjærlighet og komme med fine formuleringer. La oss bare ikke ta det ut av sammenhenger og unnlate å forkynne alt om saken. Da fører vi fort folk bak lyset.

Jeg har skrevet mye i det siste og mange er nok lei av at jeg uttaler meg ofte. Selv om jeg er pastor i en baptistmenighet, uttaler jeg meg her på privat vegne. Også i vårt kirkesamfunn er nok synet på disse ting langt mer nyansert.

Jesus sa at han ville bygge sin menighet og dødsrikets porter skulle ikke få makt over den. La oss se til at det er hans kirke vi bygger og ikke vår egen kirke.

Misjonskirken i Oslo har glemt den aller farligste risikoen