PRIORITET: At naboene og jaktlaget ble prioritert da koronaviruset satte begrensninger på fremmøtet i begravelsen sier i grunnen mye om hvilket menneske Egil Grandhagen (bildet) var. Det samme gjør hans siste ønske om små og store gaver til NLMs arbeid i Mongolia, skriver Hans Aage Gravaas.
Astrid Dalehaug Norheim
Når gode ledere går bort
Flere kristne ledere og forbilder er nylig gått bort. Disse etterlater seg et stort tomrom og savn. Dette understreker den store betydning de hadde. Hva gjør vi når slikt skjer?
Bibelen gir oss en viktig formaning: «Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!» (Hebr.13,7).
Kristi Himmelfartsdag fikk vi være med på et digitalt misjonsstevne hjemme i stua hos Solveig og Egil Grandhagen i Søndre Land under ledelse av Per Arne Dahl. Vi visste at sykdommen hadde festet grepet og at Egils dager var talte.
Dette skulle bli hans siste hilsen til de mange misjonsvenner rundt om i landet som fulgte sendingen på Facebook. Intet øye var tørt da Egil fortalte om livets små og store gleder, men også om sin kamp med Gud. «Gud, sover du? Har du glemt meg?»
