Når Gud blir hen

Sverige er et spesielt land. Det finnes vel ingen andre nasjoner som er så krampaktig opptatt av politisk korrekthet som vår søta bror i øst.

Her i Norge har det vært mest omtale rundt de svenske tilstandene i innvandrings- og islamdebatten. For på den andre siden av Kjølen kombinerer de en innvandringspolitikk som tidvis ser ut til å være ute av kontroll, med et trangt og ufritt ytringsrom.

Der borte er det en utstrakt motvilje mot i det hele tatt å diskutere hvilke nivåer av innvandring som er bærekraftige. Og nåde den som våger å si noe kritisk om islam i det offentlige ordskiftet. Han kan miste både jobb og inntekter. Bare spør forfatteren og spaltisten Marcus Birro.

Denne særsvenske modellen har langt fra vært noen suksess. Den har i stedet vist seg å være en oppskrift for vekst for ytre høyre. For parallellsamfunn. 
Og for drabantbyer der ordensmakten har mistet kontrollen.

Men det er ikke bare på dette området svenskene leder an i ekstrem politisk korrekthet. De har også vært internasjonalt helt i tet når det gjelder å innføre et kjønnsnøytralt språk.

Det er de som har oppfunnet pronomenet «hen». I 2015 ble ordet ført inn i Svenska Akademiens ordbok og ble slik en offisiell del av det svenske språket.

Der borte er det mange som tror at det er en god ide å bruke språket for å viske bort kjønnsforskjellene i samfunnet. I svenske barnehager har det blitt gjort forsøk med ikke å kalle barna «han» eller «hun», men bare «hen».

For man skal jo ikke påvirke barns kjønnsidentitet gjennom den tiltaleformen man bruker overfor dem. De må jo selv få bestemme hvilket kjønn de er, uavhengig av fysiske kjennetegn, må vite.

Nå har tiden kommet for svenskene til også å gi Gud en mer kjønnsnøytral benevnelse. Svenska Kyrkan, en av de mest liberale kirker i hele verden, arrangerte i forrige uke sitt kirkemøte.

Der vedtok de å innføre en ny kirkehåndbok. Et av prinsippene i det omdiskuterte skriftet er å forandre på de maskuline tiltaleformene for Gud. Ord som «Han», «Far», «Herre», «Konge» og andre hankjønnsbetegnelser skal nå tones ned.

Nådehilsenen i gudstjenestens innledning skal utvides med de to alternativene der «Faderen« endres til det mer kjønnsnøytrale Gud. Det er valgfritt om man vil bruke den opprinnelige nådehilsenen der Faderen er med eller en av de to andre.

Det er lov å riste på hodet og småflire litt av svenskene. Men ikke gjør det for lenge. For den kjønnsnøytrale betegnelsen for Gud har sine tilhengere i Norge også. Stadig mer innflytelsesrike tilhengere, faktisk.

I 2009 var spørsmålet oppe til debatt i Den norske kirke i forbindelse med gudstjenestereformen som ble behandlet da. Den gang vant ikke de mest radikale forslagene frem.

Men en av forkjemperne for en mer kjønnsnøytral betegnelse på Gud var teologen Kari Veiteberg. Nå åtte år senere har hun fått et kraftig opprykk i det kirkelige hierarkiet og blitt biskop i Oslo. Det skulle ikke forundre oss om hun vil bruke bispestolen sin for å kjempe svenske tilstander i Den norske kirke.