Når Gud er både spørsmålet og svaret – historien om krigsgraver i Senegal i Vest-Afrika

Artikkelen fokuserer på krigsgraver i Dakar i Senegal for å vise at Gud er både spørsmålet og svaret når dype kriser påvirker et fattig land negativt. I en trist verden med covid-19 og Ukraina-krigen må vi ikke glemme Afrika, og spesielt kvinnene som ankeret for liv.

Dakar i Senegal er en spennende storby med lange tradisjoner med slavehandel og en del av det franske imperiet. Dakar er en kystby, plassert mest vest på det afrikanske fastlandet. Dakar er en av Vest-Afrikas største havnebyer. Dakar koker av liv hvor man som utlending ikke kan stille seg likegyldig, også religiøst. Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er så avgjort til stede, også i et land hvor nesten 90 prosent er muslimer.

Man føler at man har et bein i Afrika og ett i Frankrike. Det er en god posisjon å være i, et besøk som anbefales på det varmeste bokstavelig talt for oss som liker varmen både fysisk og psykologisk, spesielt i november som etter min oppfatning er den verste måneden med mye regn og mørke i andedammen kalt Norge langt mot nord. I en slik situasjon er det spesielt viktig å be og besøke kirker regelmessig i Norge. Det gjelder også i Senegal som jeg har hatt gleden av å besøke. Gud er redningen også her, tror jeg.

Kvinner i Dakar

Som mange andre afrikanske land fikk Senegal sin uavhengighet i 1960, ikke uten dramatikk siden Frankrike mistet en del av kontrollen. Folket i Dakar viser større interesse for kriger og annen verdenskrig sett med afrikaneres øyne i lys av høyere utdannelse, spesielt blant kvinner … Det er en interesse for krigsgraver som en del av historiefortellingen i Senegal i lys av en mye vanskelige økonomisk situasjon de siste årene.

Kvinner spiller en viktig rolle i et land som er tvunget til å endre seg som følge av covid-19 og Ukraina-krisen som forsinker varestrømmer og gjør prisene på importvarer dyrere. Det er blitt vanskelige i et fattig land, hvor situasjonen synes å gå fra pest til kolera. Fattigdommen er en kilde til stor sorg. Kvinnene går som alltid i front når livet er på sitt mørkeste.

Uten kvinner ingen fødsel, ingen barn, barnebarn, og intet fullverdig liv, synes jeg. Det blir som et liv uten en kristen tro, eller et skip uten mannskap. Kvinner er helt sentrale for et godt liv.

Krigsgraver i Dakar som en del av stormakters spill under annen verdenskrig. Jeg har besøkt flere krigsgraver i og utenfor Dakar. Gravene viser at flere land har vært med i krigene. Sjøfolk er meget utsatt som hører med krigers grusomheter. Dette opplevde Norge under annen verdenskrig. Det samme var tilfelle i Senegal under annen verdenskrig.

Dakar hadde vært en viktig operasjonsbase for britiske og franske marineenheter i kampen mot tyske ubåter i Atlanterhavet. Med våpenhvilen ble fastlands Frankrike under tysk kontroll, men et tysk kontrollert Vichy styre beholdt makten over franske kolonier og deler av landet. Som fransk koloni med en stor havn var Senegal utsatt.

For britene var dette utfordrende. De var redde for at den franske flåten og havna i Dakar skulle komme under tysk kontroll. Det førte til at britiske krigsskip angrep den franske flåtehavn i Mers-el Kébiri i Algerie den 3. juli 1940. Etter at franskmennene nektet å utlevere flåten angrep britene og 1297 franske sjøfolk ble drept. Angrepet førte til stor bitterhet i Frankrike. I Dakar var fortvilelsen stor. Som så ofte før spres ryktene fort i Afrika. Skal Dakar være det neste offer i krigen?

Doping som folkehelseproblem

Den 21. juni 1940 ble det britiske lasteskipet SS Criton senket av marinestyrker fra Vichy Frankrike. Mannskapet gikk i livbåtene. Flere av dem ble internert i en fangeleir ved Timbuktu. Forholdene var forferdelige. Blant dem som døde var den 29 år gamle smøreren John Savage, en dypt religiøs mann. Storbritannia og Frankrike var i krig. Den britiske flåte hadde senket deler av den franske og angrepet franske Vichy kolonier. Etter hvert som vichylojale ble nedkjempet ble de erstattet med frie franske styrker.

Den 12. september 1942 ble lasteskipet MV Trevilley senket av den tyske ubåten U-68 nord øst for Ascension øya i Atlanterhavet, utenfor Senegal. Maskinsjefen og kapteinen ble tatt som krigsfanger og resten overlatt til seg selv i livbåter. Etter hvert skulle de franske nazistene tape terreng i Dakar og Senegal, og demokrati og fikk en langt mer fremtredende plass i etterkrigstiden inntil 60 årene da kommunismen med vekt på en statsløsning igjen skulle sette kristendommen i et negativt lys

Konklusjon – Guds kjærlighet er svaret

Krig er ødeleggende for ordinære mennesker. Folk fra bedre stilte hjem slipper lettere unna akkurat som under finanskriser og pandemier som spanskesyken og covid-19.

Når menn dør på sjøen er det kvinner og barna som blir skadelidende, også i Vest-Afrika. Sjøen tar, sjøen gir, igjen og igjen. Havet er som kjærligheten, uregjerlig og med stadige overraskelser. I en slik situasjon blir Gud viktigere og for oss selve ankeret, også for de av oss som er sjøens folk.

Krigsgraver lærer oss mer av historien vår. Ved å betrakte krigsgraver fra et afrikansk perspektiv viser jeg krigens brutalitet, død, skade og hvorfor religionen er både spørsmålet og svaret på kriger. Så enkelt og vanskelig på samme tid, også i Senegal.

Tro, håp og oljetrykk - himmel, hverdag og forkynnelse

Så kommer vi tilbake til det grunnleggende enten vi er i Bergen, Dakar eller gjerne Kyiv i Ukraina:

Tro, håp og kjærlighet, de tre grunnpilarene, størst av alt er kjærligheten (1 Kor 13,33).

Nå som adventstiden nærmer seg vil jeg anbefale å lese videre i Bibelen. Det er alltid godt å lese bøker, særlig Bibelen.

Kjærligheten utfordrer alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Det er viktige ord i alle årstider, ikke bare i de mørke novemberdagene.

Etter å ha besøkt Dakar og krigsgraver ble troen styrket. Kjærlighet er både spørsmålet og svaret. Gud velsigne Dakar, Afrika og kvinnene.

Alle gode ting er tre – igjen. Noen ting forandres ikke, heldigvis, også i adventstiden.