Når heltene skuffer

Fredag ble det kjent at Hillsongs internasjonale leder gjennom mange år, Brian Houston, skal ha opptrådt kritikkverdig overfor to kvinner. Han har også hatt problemer med både piller og alkohol.

Houston har allerede pause fra vervet som Hilsong-bevegelsens frontfigur i forbindelse med rettssaken knyttet til faren Frank Houstons seksuelle misbruk av barn. Nå spørs det om Houston kommer tilbake til vervet han har hatt.

Den norske pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme sier til Dagen at slike hendelser kan føre til både «troskriser og tillitskriser» for dem som er involvert. Det er en trist erkjennelse at lederes fall berører mange flere enn dem selv.

Det er en grunnleggende erkjennelse at mennesket er feilbarlig. Derfor bør det dypest sett ikke komme som noen overraskelse når vi hører historier om klanderverdig oppførsel.

Kristne ledere er ikke unntatt fra dette, selv om de med rette blir møtt med noen andre forventninger enn dem man har til ledere i andre sammenhenger. Grunnleggende er menneskenaturen den samme enten man kaller seg pastor, rengjører eller finansmegler.

Saken er åpenbart en tragedie for Brian Houston og hans nærmeste. Situasjonen blir eksponert offentlig og internasjonalt. Sånn vil det som regel være med ledere i offentlig fremskutte posisjoner.

Houston fortjener både respekt og omtanke på samme måte som alle andre. Samtidig er det viktig å minne hverandre om at ledere som har begått alvorlige feilgrep, ikke må få ta de virkelige ofrenes plass.

Derfor ville det være et dårlig alternativ at slike hendelser skulle forbigås i stillhet. Også fra et kristent ståsted. Flere av de fremste helteskikkelsene i Bibelen blir også presentert i et ufordelaktig lys.

Tenk bare på kong David, som fikk tatt livet av en mann fordi kongen selv ville ha konen hans. Eller tenk på apostelen Peter, som av Mesteren selv fikk høre at han i en konkret situasjon nærmest stod i djevelens tjeneste. Hadde det vært bedre om vi ikke kjente til disse historiene?

Det vitner om en farlig defensivitet, og et svakt fundert kristent menneskesyn, hvis vi tenker at offentligheten bare må få høre de gode og oppløftende historiene. Da bidrar vi til et skjønnmalt menneskesyn hvor man legger lokk på selve den feilbarligheten som gjør oss avhengige av Guds frelse.

Derfor er det også et ansvar for kirkeledere å ikke bygge opp forventninger til egen person eller rolle som gjør fallhøyden unødvendig stor. For konsekvensene av et slikt fall er mer dramatiske enn vi kan måle. De som nå måtte finne på å hovere over Brian Houston, bør lese Jesu ord om hvem som kunne kaste den første steinen.

Nå er det tid for å sørge med ofrene i saken, og med de mange tusen menneskene som er direkte berørt av det som har kommet frem – inkludert Brian Houston selv og hans nærmeste.

Det er også tid for å utvikle en lederkultur som ikke plasserer for mye av verken makt eller ansvar på topplederen. Guds kirkes grunnvoll er ikke pastoren, men ene og alene Herren Jesus Kristus.