Når hjertesakene blir hjerteløse

Sommer pleier å være agurktid for aviser. For oss som har ansvaret med å fylle avisene er det ofte en pine å jobbe på sommeren.

Denne sommeren har vært annerledes, med mye å skrive om. På områder som er blant Dagens kjerneområder har det skjedd mye. Offensiven i Midtøsten, ISILs terror mot kristne i Irak, krigen i Ukraina og kirkenes rolle, og mediedebatten her hjemme er blant hjertesakene for mange av våre lesere.

Dagen skal være blant de beste til å formidle nyheter og bakgrunn, og være stedet der det går an å føre en konstruktiv debatt på disse saksområdene. Det er spesielt det siste som har vært en utfordring i sommer og som jeg gjerne vil skrive om her.

Hjertesaker

På våre redaksjonelle møter diskuterer vi hvordan vi skal vinkle sakene, hvordan våre artikler skal bidra til å opplyse leserne og hvordan vi skal utfylle det bilde andre medier tegner i disse sakene.

Da er det med sorg å melde at vi i sommer gang på gang har opplevd at det er mange som har så sterkt forhold til sine hjertesaker at de rett og slett blir hjerteløse. Det gjelder både våre lesere og de som er uenige med tradisjonelle kristne verdier.

Konservative synspunkter

Noen av eksemplene på dette er hvordan både Marie Louise Bergene Holm og Konrad Fjell ble utsatt for grov netthets etter å ha fremmet tradisjonelle konservative meninger.

21 år gamle Holm hadde et innlegg på Aftenpostens ungdomssider der hun forklarte hvorfor hun støttet Israel. Det resulterte i direkte sjikane der hun ble kalt både barnemorder og hjernevasket ekstremist.

Fjell ble kalt både Adolf, apehue og brødgjøk etter at han i Dagen og på tv2.no argumenterte teologisk for hvorfor lærespørsmål i Norsk Luthersk Lekmannsmisjon bør avgjøres av menn.

Både Holms og Fjells meninger som deles av mange. Det må være mulig å fremme disse uten å bli hengt ut. Norge trenger disse synspunktene inn i den offentlige samtalen om den skal kunne føres fremover. Da må ikke et krav om politisk korrekthet få true disse til taushet. Det er noe alvorlig galt med debattklimaet i Norge om det ikke er mulig å føre en saklig debatt på «ukorrekte temaer».

Det er imidlertid ikke bare tradisjonelle kristne verdier som sjikaneres. I sommer er det spesielt offensiven på Gaza som har vekket mye følelser. Her er det dessverre også tradisjonelle kristne som lar hjertesaken bli viktigere enn medmenneskeligheten. Når pastor Bjørn Olav Hansen får hets for å bemerke at barna på Gaza lider, uavhengig av om det er Israel eller Hamas som er skyld i det, er det kristne brødre og søstre som hetser.

Gilbert bør roses

På sosiale medier får lege og palestina-aktivist Mads Gilbert også massiv kritikk og mye hets fra kristne og israelsvenner. Det er liten tvil om at Gilbert er aktivist og at han ikke er objektiv når han uttaler seg om de politiske forholdene på Gaza. Han er rimelig ensporet når han entydig retter alt ansvaret over på Israel, og han kan nok med rette også sies å være hjerteløs overfor trusselen Israel står ovenfor.

Men jeg har faktisk til gode å se innlegg fra israelsvenner som roser Gilbert for at han frivillig, og med fare for eget liv, reiser til Gaza for å redde liv.

Selv om han hos mange ikke har noen troverdighet når han uttaler seg om den politiske situasjonen, fortjener han og hans norske legekolleger ros for det de gjør når de redder liv. Selv om man mener at offensiven er rettferdig og rakettene er nødvendige, fortjener Gilbert ros for å hjelpe enker og farløse - selv når de er er palestinske. Gilbert fortjener ros for å vise medmenneskelighet, selv fra de som er ekstremt uenige i hans motivasjon og hans meninger.

Brennende uten å bli hjerteløs

Noen ganger blir hjertesakene så sterke at man fort kan bli hjerteløs – dessverre. Det må være mulig å være brennende opptatt av sine hjertesaker, uten at man blir hjerteløs overfor de som ikke står helt på lik linje.

Eller for å si som Skriften selv: «Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud».