Når Jesus er veien

I Joh 14,6 kommer Jesus med en oppsiktsvekkende uttalelse, som svar på et spørsmål fra disippelen Tomas. Først sier Jesus: «Dere vet hvor jeg går, og dere kjenner veien.» Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?» Da svarer Jesus: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Selv om dette er et vers som siteres ofte, er det mulig at vi går glipp av det virkelige innholdet. Jesus sier ikke at han skal vise oss veien. Nei, han sier: «Jeg er veien!» Han sier ikke at han skal åpenbare sannheten for oss. Nei, han selv er sannheten. Han sier ikke at han gir oss et liv. Nei, han selv er dette livet! På hvilken måte er Jesus veien, sannheten og livet vårt?

Ut fra sammenhengen ser vi at han åpenbarer en revolusjonerende sannhet for disiplene. Han sier at det er en fordel for dem at han drar bort, fordi da vil han sende Talsmannen. Når han kommer, vil den treenige Gud komme og ta bolig i oss, og bli der for evig tid. Far, Sønn og Den Hellige Ånd kommer og bor nå i alle oss som tror.

Gjennom de senere årene har jeg jobbet en god del med team- og relasjonsbygging; betydningen av det mellommenneskelige samspillet i en bedrift, lag eller en forening, med videre. Kvaliteten på dette samspillet er av avgjørende betydning for å kunne lykkes, skape gode resultater og nå oppsatte mål.

Jesus er verdens beste relasjonsbygger! Det beviste han gang på gang i de årene han gikk rundt på jorden. Men realiteten er at han fortsetter denne relasjonsbyggingen med hver enkelt av oss hver dag, fra sin iboende tilværelse i oss som tror.

Når Jesus kaller seg selv for Veien, sier han at kristenlivet er en sammenhengende relasjonsvandring med han som bor i oss. Det er den daglige kommunikasjonen, kvaliteten i vårt samvær og fellesskapet med ham, som utgjør kjernen i vårt kristne liv.

Kristenlivet er ikke en religion, religiøse øvelser eller handlinger. Nei, det består av en nær relasjon til ham som frelste oss, og bevarer oss hver dag gjennom hele livet. Jo mer han får prege oss, desto mer vil verden kunne se ham stråle fram fra våre liv.

Det var i Antiokia at Jesu disipler først ble kalt kristne (Apg 11,26). Det var fordi de lignet på Jesus og bar preg av det nære, intime fellesskapet med ham. Og det var på den måten at Jesus fortsatte sine gjerninger gjennom disiplene, slik han vil gjøre gjennom oss i dag.