Når jøder må skjule sin identitet for å være trygge

Den siste uken har vi møtt små sjørøvere, vikinger, riddere og andre historiske og fiktive figurer i Tel Aviv. Det hele toppet seg om kvelden 6. mars, når tilsynelatende hele byen tok på seg kostymer og gikk rundt i gatene med sang og dans. Det var Purim – den bibelske høytiden som jødene har feiret i nesten 2500 år, til minne om Guds redning i Persia under dronning Ester. Men er den aktuell i dag?

Foreldreløse Ester levde i det persiske riket etter at mange av jødene hadde fått dra tilbake til Israel etter det babylonske fangenskapet. Her lever hun sammen med slektningen Mordekai, og skjuler sin jødiske herkomst. Når dronningen faller i unåde hos kongen, vinner Ester en skjønnhetskonkurranse og blir «Miss Persia», cirka år 470 f.kr, og med det også dronning. Det som begynner som en god «Rags to Riches»-historie ser ut til å bli enda bedre når Mordekai er med på å avsløre et komplott mot kongen. Men alt er ikke vel i Persia.

Når Haman, kongens øverste statsforvalter, rider gjennom hovedstaden, nekter Mordekai å bøye seg for ham, og dermed bryte det første budet. Haman blir mektig fornærmet, ikke bare av Mordekai, men av alle jøder som boriI riket og som våger å sette sin Gud høyere enn ham selv. Den endelige løsningen på jødeproblemet for Haman, blir å få kongen til å sette av en dag hvor samtlige jøder i riket skulle utryddes, og i påfølgende krystallnatt kunne eiendommene deres plyndres. Dagen har han bestemt ved hjelp av loddkasting, derav navnet Purim – Lodd.