Når kirker brenner i India, er det en konsekvens av Modis politikk

Det gikk nesten tre måneder før Indias statsminister, Narendra Modi, sa noe offentlig om den voldsomme voldsbølgen i delstaten Manipur.

Volden brøt ut i begynnelsen av mai. Først i slutten av juli, da et videoklipp dukket opp i sosiale medier som viste en gjengvoldtekt og to kvinner som ble jaget nakne gjennom gatene, fant han det for godt å si noe om den fortvilte situasjonen.

Modi sa, ifølge BBC, at hendelsen hadde brakt skam over India, at ingen av de skyldige skulle slippe unna, og at det som skjedde med Manipurs døtre aldri kan bli tilgitt.

Uttalelsen var for svak og kom altfor sent. På dette tidspunktet var allerede mer enn 250 kirker og 1700 hjem blitt brent ned. Minst 120 mennesker var drept og 50.000 var fordrevet fra hjemmene sine.

Da Modi endelig ytret seg, hadde det internasjonale samfunnet for lengst forstått alvoret i konflikten. Blant annet hadde EU-parlamentet vedtatt en resolusjon der de bad den indiske regjeringen ta grep og få slutt på kaoset som råder i Manipur.

EU-parlamentet bad også Modis regjering om å få slutt på straffefriheten som gjør at mobben kan fortsette sine angrep uten å bekymre seg for konsekvenser, samt å leve opp til sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Nylig sendte også All India Christian Council (AICC) en dypt alvorlig anmoding til Indias president der de bad om øyeblikkelig beskyttelse for den kristne befolkningen i Manipur. De viste blant annet til gjengvoldtekten av de to kvinnene og at mennesker er blitt brutalt drept rett foran familiene sine.

AICC ber også om gransking av de mange overgrepene mot kristne fra kuki-folket, og da i særdeleshet mot kristne kvinner.

Også internt i India vekker Modis nøling oppsikt. 21. juli advarte Indias høyesterett om at de ville gripe inn dersom statsminister Narendra Modis regjering ikke handlet raskt.

Manipur ligger nordøst i India, på grensen til Myanmar. Bak voldsbølgen ligger en årelang strid mellom den kristne kuki-stammen, som er minoritet, og den hinduistiske meitei-stammen, som utgjør et knapt flertall av befolkningen.

I flere tiår har der vært motsetninger mellom folkegruppene på grunn av uenighet om eiendomsrett og økonomi.

Hinduradikal nasjonalisme, som er et stort problem mange andre steder i India, klarte lenge ikke å slå rot her, ifølge Christianity Today. Etter valget i 2017 ble situasjonen en annen, da det hindunasjonalistiske partiet BJP kom til makten i delstaten.

Derfor er det ikke troverdig når blant annet BBC siterer kilder som hevder at konflikten denne gangen bare handler om etnisitet og ikke om religion.

For bakteppet er et India som under Modis styre beveger seg stadig lenger i hindunasjonalistisk retning, og der hinduene, som utgjør nesten 80 prosent av folket, favoriseres på bekostning av muslimer, kristne og andre religiøse minoriteter.

Menneskerettighetsgrupper har lenge advart om forholdene i India, blant annet fordi religionsfriheten er betydelig svekket, og fordi myndighetene lar mobb angripe minoriteter ustraffet.

Det er denne utviklingen som nå har kulminert i kaos i Manipur. Når kirker brenner, kvinner voldtas og folk flykter i Manipur, må det sees i sammenheng med statsminister Modis politikk.