Når kjønnsorganer blir viktigere enn nestekjærlighet

Under Pride stod Joel Ystebø i debatt og proklamerte hvor opptatt han og KrF var av skeives rettigheter og likestilling. Nå når Pride er over avslører han og KrF sitt sanne ansikt. Det kan kanskje virke tilforlatelig å «bare stille spørsmål», men det Ystebø i realiteten gjør er å spørre:

Er det så viktig om transbarn og -ungdom føler seg akseptert på skolen? Er det så viktig om transbarn og ungdom får høre at det er helt greit å være seg selv? Er det så viktig om medelever får høre at det ikke er noe galt med de som bryter med normene for kjønn og kjønnsuttrykk?

Mitt svar er ja(!), mens partiet som man skulle trodd var tuftet på nestekjærlighet sier nei. For dem er det viktigere at kjønnskategorier skal forbeholdes dem med riktige kjønnsorganer.

Lærer, hva er en kvinne?

Ystebø utfordrer i et innlegg i Dagen de av oss som kjemper for et mer transvennlig og kjønnsmangfoldig samfunn å svare på: Hva er en kvinne? Jeg mener kvinne er en kategori som inneholder mye mer enn biologisk kjønn, og som i de fleste områder av livet har lite med biologi å gjøre.

Å være kvinne, og å føle seg som kvinne, er ikke bare en ting, og det handler i alle fall ikke bare om å vandre rundt med pupper og eggstokker. For noen er det å være kvinne å være feminin, varm og omsorgsfull. For noen er det å være kvinne å være sterk, ansvarsbevisst og modig. For noen kan det være alt dette på en gang. For noen er det å være kvinne noe positivt, og en rolle man finner glede og stolthet i. For andre er den kvinnelige rollen begrensende og kilde til urettferdig behandling, negativ sosial kontroll og seksualisert vold. For noen er det å være kvinne en sentral del av ens identitet, mens det for andre ikke betyr så mye mer enn å ha et partall i midten av personnummeret sitt.

Det burde være åpenbart at «kvinne» kan romme et mangfold av betydninger, og at kvinnerollen er formet av sosiale normer og forventninger.

Det er også påfallende at kristenkonservative som Ystebø ytrer sånn bekymring for at kjønnskategoriene skal bli så trange at barn og unge ikke finner seg hjemme i dem. Gjennom årene har konservativ kristendom tviholdt på tradisjonelle kjønnsnormer, og gjort rommet for særlig jenter og kvinner så trangt som mulig. Hva er en kvinne? En som underkaster seg sin mann? En som ikke taler i forsamlinger, og i hvert fall ikke blir prest? En som ikke har sex før ekteskapet, og ikke har rett på abort?

Jeg er ikke bekymret for at barn og unge vokser opp i et samfunn der kjønnsidentitet er mer mangfoldig enn før, der man kan være kvinne med penis og mann som føder barn. Hva er så farlig med det?

Det som bekymrer meg er tallene fra forskningsrapporter som viser at transpersoner i Norge utsettes for uholdbare mengder vold, trakassering og overgrep, og er overrepresentert på statistikken over selvmordsforsøk. For å endre dette trengs mer kunnskap om og forståelse for kjønnsmangfold, ikke bare i skoler og barnehager, men i ungdomsklubber, idrettslag, korps og kor, i politi, sykehus, sykehjem og hos fastlegen.

Derfor går MDG til valg for at kommunen skal fortsette å støtte de skeive organisasjonenes informasjonsarbeid, og legge til rette for at de kan formidle informasjon på byens skoler. Det er nestekjærlighet i praksis for meg.