For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Kronikk

JURIDISK KJØNN: Manglende konsekvensutredning var hovedkritikken fra KrF og Sp da Stortinget 30. mai 2016 med 80 mot 12 stemmer vedtok «Lov om endring av juridisk kjønn», skriver Jon Kvalbein.

Når kjønnsrelativismen blir lovfestet

Den grunnleggende feilen ved loven er imidlertid ikke at den er dårlig utredet. Loven mangler feste i virkeligheten og i vanlige folks erfaringer.

Publisert Sist oppdatert

Manglende konsekvensutredning var hovedkritikken fra KrF og Sp da Stortinget 30. mai 2016 med 80 mot 12 stemmer vedtok «Lov om endring av juridisk kjønn». Representanter for disse to partiene stemte imot.

I Stortingets Innst. 315 L (2015–2016) påpekte KrFs representant Olaug V. Bollestad og Sps representant Kjersti Toppe at forslaget ikke var konsekvensutredet til tross for at dette var forutsatt i daværende regjerings bestilling til Helsedirektoratet. De var opptatt av at loven ikke måtte medføre uforutsette bivirkninger som fører til at forslaget ikke står seg over tid. De etterlyste også barneperspektivet og hvilken argumentasjon som ligger til grunn når en rekke land ikke har innført en lignende lov.

«Ingen nærmere analyse»

Powered by Labrador CMS