Når kommer bønnesvaret?

Jeg våkner opp, og det er mørkt ute. Jeg starter dagen og innser etter en stund at jeg fremdeles ikke har fått bønnesvar, hvert fall ikke det svaret jeg ville ha. Jeg tar en kaffekopp og leser nyheter. Jeg leser om sultkatastrofer, krig, forfølgelser og menneskehandel. Hvor er alle bønnesvarene? Hvor lenge skal vi vente før Gud griper inn?

Jeg åpner Bibelen og jeg leser om Rut. Hun mistet mannen sin, svogeren og svigerfaren. Da de ikke klarte å forsørge seg selv måtte svigermoren Naomi reise tilbake til Israel. Rut valgte å bli med, selv om hun var fri til å reise hjem. Rut var nå en fattig enke og måtte samle korn for å overleve i et fremmed land.

Jeg leser om Ester, den foreldreløse jenta som ble hentet inn som brud til kongen i Persia. Hun fikk høre at den mektige Haman planla å igangsette et folkemord på jødene. Ester og hennes folk var i stor fare. Kongen visste ikke at Ester var jødisk. Hun måtte velge å forbli i stillhet eller å kjempe for sitt folk, selv om hun kunne bli drept.

Jeg leser om Josef, gutten som blir solgt som slave av brødrene sine og må jobbe hos Potifar i Egypt. Han blir lokket inn i en felle av husfruen og til slutt havner han i fengsel. Der er han i mange år.

Jeg leser om Paulus og Silas som blir sendt av Den Hellige Ånd til Filippi or å forkynne evangeliet til europeerne. Der møter de sterk motstand fra beboerne i byen. De blir tatt til fange, pisket og satt i fengsel.

Vi også møter urettferdighet i livet, i større eller mindre grad. Vi omgir oss med en uperfekt verden, og den vil ikke bli rettferdig eller perfekt før vi som bor her også blir det.

Selv om mange mennesker sprer ondskap, er det også mange mennesker som gang på gang velger godhet og kjærlighet. Det at så mange mennesker hver dag står opp og velger selvoppofrende handlinger, velger å tilgi, velger å trøste, velger å bygge opp, velger å være venner. Alt dette kommer fra Gud – og tenk hvordan verden hadde vært uten dette?

I kongens palass trosser Ester frykten og går inn til kongen uten tillatelse. Hun står opp for sitt folk og stopper et folkemord fra å igangsettes.

Josef blir etter mange år kjent for å være en drømmetyder og blir hentet ut av fengselet. Han hjelper Farao å forutse en grusom hungersnød. Josef får en av de viktigste rollene i Egypt og sørger for at folket overlever. Josef velger å bli gjenforent med brødrene sine og sørger til at de får mat.

I Betlehem arbeider Rut for å få endene til å møtes, og treffer så Boas, en bonde som tilbyr både henne og Naomi trygghet og framtid. Rut og Boas gifter seg og får en sønn, denne sønnen er bestefaren til kong David, en av Israels viktigste konger og forfar til Jesus. Rut var en viktig del av Guds plan.

I fengselscellen sitter Paulus og Silas, i smerte og mørke, og de ber og synger lovsanger. Gud har en plan om å hjelpe dem fri, men først leder de fangevokteren og hans familie til tro.

I Johannes 16: 33 sier Jesus: «Alt dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden skal dere ha trengsel. Men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden». I det samme verset hvor Jesus sier at vi vil ha trengsel forsikrer han oss om at han har seiret over verden! Gud har allerede vunnet, vi vet at det blir en lykkelig slutt, men fram til da må vi ha godt mot.

Lidelse kan også ha en hensikt i vår åndelige vekst og modning, selv om det ikke er lett å se dette i motgang. Men på samme måte som røtter vokser seg lange og sterke når de står lenge uten vann, slik vil også vi gro lange og sterke røtter mot Guds kjærlighet og omsorg når verden rundt oss gir oss motgang.

I en fotballkamp vet man som regel ikke hvem som vinner og hvem som taper før man nærmer seg slutten av kampen. Det er lett å bli motløs om motstanderen får inn et par mål. Slik er det ikke på laget til Jesus, fordi vi vet vi er på vinnerlaget – han har jo allerede seiret på korset!

Selvfølgelig kan det regne, og selvfølgelig kan man møte motstand, men vi vet at Jesus alltid vil være med oss og vi vet at trengslene vi møter på denne jorden kun er midlertidige.

For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud. Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene. (Habakkuk 3:17-19)