Når KrF tøffer seg

Bildet har vært tydelig en stund nå. Det er en rebranding på gang i KrF.

Vi ser konturene av et parti som prøver å kvitte seg med det snillistiske preget som har fått dominere bildet av Kristelig Folkeparti i tiår etter tiår.

KrF har vært sett på som et parti bestående av snille, velmenende, kristne mennesker som alltid har mer enn nok penger å dele ut til alle slags gode tiltak og heller ingen grenser for hvor mange migranter det er kulturelt og økonomisk bærekraftig å ta imot.

Kampsakene deres har vært av det myke slaget: Fritidskort, foreldrepermisjon og naturvern. Politisk korrekte, hyggelig saker som verken skaper motstand eller får hjertene til å banke.

De gir knapt pulsutslag i det hele tatt.

Men nå kan vi tydelig se et trendbrudd. KrF har lagt seg i selen for å skaffe et tøffere og mer hardtslående image. Og kampsaker som skaper strid og ikke bare forsiktig leing på et og annet øyelokk.

Den første snuoperasjonen som vi merket oss, kom faktisk i regnbuepolitikken. Etter å ha vært på defensiven og blitt drevet fra skanse til skanse på dette saksfeltet i årevis, blant annet i spørsmålet om likekjønnet ekteskap, kan det nå se ut som partiet har funnet saker de kan markere seg på her.

Nå krever KrF at homoorganisasjonen FRI og undervisningsopplegget Rosa Kompetanse skal hives ut av norsk skole. Partileder Olaug Bollestad har også slått fast at det bare finnes to kjønn (en mer omstridt uttalelse enn man skulle tro) og at det bør innføres en 18-årsgrense for kjønnsskifte.

Det er likevel merkelig at den personen i KrF som har arbeidet lengst og mest systematisk med disse spørsmålene, samtidig har følt seg presset og mobbet ut av partiet. Det var ikke plass til Truls Olufsen-Mehus i KrF.

Litt rart må det vel også være for nestleder Ida Lidtveit Røse å oppleve sitt eget parti markere seg mot FRIs radikale kjønnsideologi på denne måten. Røse har jo tidligere i et innlegg i VG forsvart FRI og kalt nettopp påstanden om at organisasjonen fremmer radikal kjønnsideologi for «konspirasjonsteorier».

Når man leser den artikkelen fra 2021 på nytt nå, blir man sittende igjen med et spørsmål. Tar Ida Lindtveit Røse avstand fra det hennes eget parti gjør nå eller har hun rett og slett ombestemt seg?

Uansett så er Røse helt med på det tøffingprosjektet som KrF nå har startet.

Nylig deltok hun i et intervju med NRK sammen med stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Og hvis noen skulle være i tvil, så sier sistnevnte det rett ut: – KrF skal bli tøffere.

I dette intervjuet er det kriminal- og asylpolitikken det dreier seg om, saksfelt der KrF tradisjonelt ikke akkurat har stått på barrikadene og krevd en innstramning.

Snarere tvert imot, egentlig. KrF har vært et av de mest asylvennlige partiene i Norge. Vi kan ikke huske at de har vært opptatt av at det skal stilles krav til de som kommer i det hele tatt.

Det var imidlertid før og ikke nå. For nå tar KrF opp et av Frps gamle forslag, nemlig flyttenekt for flyktninger. Hensikten er å «forhindre konsentrasjon av innvandring», og praktisk skal dette gjennomføres ved at flyktningene må bo lenger i den kommunen de blir plassert i.

I denne sammenhengen er det også verdt å merke seg KrFU-leder Hadle Rasmus Bjulands åpning for å velge Frp fremfor Venstre som regjeringspartner på borgerlig side. For dette er en politisk markering av den typen som kan gjøre en borgerlig trepartiregjering - med KrF, men uten Venstre - mer sannsynlig etter valget neste år.

Vi hilser et tøffere KrF velkommen. Det er på tide. Og det er positivt at partiet ser ut til å ha oppdaget den konservative bølgen som nå ruller over landet og treffer unge menn spesielt.

Der kan det finnes et potensial for KrF også, dersom de spiller kortene sine rett.

Men vi har samtidig en advarsel å komme med. Vi frykter at partiet i ly av disse litt mer høyreorienterte og konservative markeringene, skal berede grunnen for å gjennomføre det som vil være en skjebnesvanger endring av KrFs politikk.

Både tidligere nevnte nestleder Røse og KrFU-leder Bjuland ivrer for å ta prinsippet om selvbestemt abort frem til 12. svangerskapsuke inn i KrF-programmet.

Hvis partiet gjør det, får vi ikke et tøffere KrF. For det er ikke tøft å vende ryggen til de svakeste av de svake, de ufødte barna.