Når KrF truer med militærmakt

Det var Dagen som i forrige uke brakte nyheten om at Kristelig Folkeparti tar til orde for at også Norge bør kunne bidra med styrker i en internasjonal militæroperasjon mot IS-terroristene i Irak.

– Også Norge må være villig til å bære sin del av ansvaret for en militær aksjon for å redde liv i Irak, sa stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Han advarte mot en situasjon lik den i Rwanda i 1994 der verdenssamfunnet satt stille og så på mens hundretusenvis av mennesker ble slaktet ned.

Partileder Knut Arild Hareide fulgte opp på partiets landsstyremøte i helgen med likelydende signaler. Foreligger det et FN-mandat, bør også Norge ta sin del av ansvaret for å forhindre fremrykkingen til IS, mener Hareide.

Kristelig Folkeparti er ikke akkurat kjent for å være de kjappeste på avtrekkeren i forsvarspolitikken. Det er ikke så mange tiår siden KrF - og spesielt KrFU - også var militærnekternes parti. Så sent som i 2003 satte Kjell Magne Bondevik som statsminister foten ned for norsk deltagelse i Irak-krigen.

Det siste var en avgjørelse som har vist seg bærekraftig - også i etterpåklokskapens klare lys.

Likevel har de dramatiske hendelser på den globale arenaen denne våren og sommeren nå ført til en forsvars- og sikkerhetspolitisk realitetsorientering for noen og enhver. Konflikten i Ukraina vekker til live minner fra den kalde krigen.

Å ha en norsk eks-statsminister som øverste sjef i NATO, vil nærmest automatisk forplikte Norge. Forsvarsbudsjettet vil bli prioritert i årene fremover.

Det er imidlertid i Midtøsten situasjonen er aller mest prekær.

Ekspansjonen til IS-styrkene truer med å bringe regionen tilbake til det samme barbariet området opplevde under de muslimske hærenes herjinger på Muhammeds tid og i århundrene etterpå.

Lederen for sentrumspartiet Kadima i Israel, tidligere forsvarsminister Shaul Mofaz, advarer om at Jerusalem er det endelige målet også for ekstremistene med de svarte flaggene.

IS står for en systematisert grusomhet som det er lenge siden verden har sett maken til. En ny halshuggingsvideo kan dukke opp på nettet nesten når som helst. De som lider aller mest er de religiøse minoritetene, ikke minst de kristne i Irak og Syria. Og vi ser det derfor som helt naturlig og både rett og riktig at KrF engasjerer seg.

I IS har vi fått en fiende som ikke er interessert i å forhandle. De inngår ingen våpenhviler. De frigir ingen fanger.

Les også - og se den sterke videodokumentaren: « Sharia og Den islamske staten kan bare bli etablert med våpen»

Hvis man noen gang har lurt på om militærmakt kan brukes i det godes tjeneste, så er vel kampen mot IS et av de fremste eksemplene på at det er mulig. Og dessuten helt nødvendig.

Vi konstaterer at utspillet fra KrF har fått en kjølig mottagelse hos regjeringspartiene. Det synes vi er synd. Men vi tror ikke siste ord er sagt i den saken.

Å stanse IS er et felles ansvar for hele den siviliserte verden.

Les også: Arfan Bhatti oppfordrer til hellig krig