KRISER: For en dag skal alle kriser stilne. Inntil da – la oss være utholdende søsken. Som bryr seg, skriver Øivind Ruud Kringstad. Illustrasjonsfoto: Wilma Nora Dortehellinger Nygaard, NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Wilma Nora Dortehellinger Nygaard, NTB scanpix
Når krisen inntreffer
Vi tror liksom det er best om den som sliter får være litt i fred, «det er sikkert noen andre som gjør noe». Nei. La omsorgen få konsekvenser. Er det ikke bare da det egentlig er omsorg?
Hva skjer i det kristne fellesskapet når krisen inntreffer? Enten det er dødsfall i nær familie, et ekteskap som slår sprekker, langvarig sykdom avdekkes, noen velger å gå bort fra troen eller andre forhold møter oss, hvordan reagerer vi som kristne søsken da?
Tirsdag ble en svært lesverdig artikkel om dette publisert på foross.no. Den inviterer i det hele og store til å bry seg. For vi er skapt til og for hverandre.
Men det er samtidig betegnende for hvor vanskelig dette kan være når forfatteren ønsker å være anonym fordi krisen oppleves for nær.