Når kristne endetidsgrublerier nærmer seg antisemittisme

Antisemittisme er sykdommen som bare rammer ikke-jøder, men som det likevel kun er jøder som dør av.

Av alle definisjoner av fenomenet jødehat, er denne kanskje den mest skremmende. For den viser hvor farlig, ja direkte dødelig, det kan være når antisemittismens virus blir spredt.

Og definisjonen bør også fungere som en viktig påminnelse til alle oss ikke-jøder. Vi har ansvar for ikke selv å bidra til å spre jødehatets gift. For det kan altså skje, både forsettlig og uforvarende.

Skal jødane få det verre enn holocaust?

Redaktør hos Stefanusalliansen, Johannes Morken, minner oss i et innlegg i Dagen om at også norske kristne kan gjøre seg skyldige i spredning av slikt tankegods. Gamle antisemittiske forestillinger finnes fortsatt i kristenheten, også her i landet.

Og israelvennskap skaper heller ikke noen immunitet mot denne sykdommen. Den får bare andre utslag – og andre teologiske begrunnelser – i enkelte sammenhenger som sier at de egentlig elsker Israel og det jødiske folket.

Morken nevner Tiktok-predikanten Levi Jensen som i en preken nylig sa at «jødedommen var de som drepte Jesus». Jensen har senere beklaget uttalelsen.

Levi Jensen: – Jeg vil beklage til norske jøder

Men Johannes Morken peker også på mer sofistikerte uttrykk for spredning av norsk kristen antisemittisme. For det finnes en annen teologisk vrangforestilling som er i slekt med løgnen om at jødene drepte Jesus.

Det er oppfatningen om at forfølgelsen av dem opp gjennom århundrene har sammenheng med at det jødiske folk ikke har akseptert Jesus som sin Messias.

Også slike tankebygninger har vist seg å være dødelige for det jødiske folk.

Den typen oppfatninger fører i beste fall til passivitet overfor – i verste fall støtte til – overgrep mot jøder.

Logikken blir at det jo er Guds vilje, eller Guds straff, som kommer til uttrykk når jøder forfølges. Og hvem er da vi til å sette oss over Den allmektiges avgjørelser?

Er det virkelig antisemittisk å si at jødene drepte Jesus?

Enda verre blir dette når denne typen kristen vranglære ikke bare brukes for å tolke fortiden, men også forutse fremtiden.

Og da er vi inne på Morkens hovedpoeng, kristne endetidsgrublerier som i praksis ender opp med å fremme sterkt problematisk tankegods. Kanskje uten at man selv egentlig ønsker å gjøre det.

For det er det som skjer når enkelte utlegger vidløftige endetidsscenarioer om en fremtidig utryddelse av jødene som til og med skal bli verre enn den som skjedde under Holocaust.

Det er noe grunnleggende usympatisk med de mest ytterliggående typene dispensjonalistisk endetidsforståelse der man maler opp et bilde med en kommende massenedslakting av jøder. Mens man altså insisterer på at kristne skal leve i sikkerhet for den kommende apokalypsen som skal ramme verden.

Morken stiller et godt og ransakende spørsmål på slutten av artikkelen sin. Han lurer på hva «ein jøde som mista familien sin i Auschwitz» vil tenke om kristnes syn på det jødiske folk når de hører eller leser den typen teologiske tolkninger.

Og så advarer han mot kristnes objektifisering av det jødiske folket. Det er et poeng vi er fullstendig enig i.

For hvis kristen kjærlighet til det jødiske folk reduseres til dette folkets rolle som en brikke i et teologisk endetidsscenario, så er den virkelig ikke mye verdt. Da vil den heller ha motsatt effekt.