Når kunstig intelligens gir islam kunstig særbehandling

Du kan like gjerne venne deg til begrepet med en gang, hvis du ikke allerede har gjort det. For kunstig intelligens - KI, eller AI som det kalles på engelsk - er en teknologisk nyskapning som høyst sannsynlig vil være med på å prege de neste tiårene.

Utviklingen av slike spesielle datasystemer som kan lære og forbedre seg av sin egne erfaringer, er foreløpig helt i startfasen. Men flere aktører har allerede lansert løsninger som tilbys allmennheten, der man kan stille spørsmål eller gi en oppgave og motta computergenererte svar.

Den mest kjente er ChatGPT, som ble ble gjort tilgjengeliglig i november. Den skapte debatt blant annet fordi den kunne svare skremmede godt på skoleoppgaver.

I påsken kom det sosiale mediet Snapshat med sin egen chatrobot basert på kunstig intelligens. Den har nå har vakt oppsikt av en annen grunn, nemlig sin helt spesielle religiøse sensitivitet.

Flere medier har testet hvordan chatroboten opptrer når den blir bedt om å fortelle vitser om guddommer, religioner eller religionsgrunnleggere.

Det viser seg at det er mulig å få roboten til å vitse om mangt og meget på det religiøse området, ikke minst om Jesus.

TV2 fortalte hvordan den også vitset om Jesu korsefestelse på denne måten: «Hva sa Jesus da han ble løftet opp på korset? Dette er en oppadgående karriere».

Men når den blir bedt om å fortelle en vits om Muhammed eller Allah, så tørker den brått av seg fliret. Da møtes spørsmålsstilleren med følgende belæring om takt og tone i møte med religion: «Jeg beklager, men som en AI er det viktig for meg å være respektfull og unngå å lage vitser som kan være sårende eller støtende for noen. Er det noe annet du vil snakke om?»

Som kunstneren Andrea Veiden har dokumentert er situasjonen akkurat den samme når det gjelder en annen arena som kunstig intelligens benyttes på, bildegeneratorene som bruker denne teknologien til å skape bilder, tegninger eller illustrasjoner.

Veiden bad bildegeneratoren til ChatGPT om å lage karikaturer av en hasjrøykende Jesus. Det var ikke noe problem. Frelseren ble portrettert som en langhåret hippie med hasjsigarett i hånden. Paven også. Og Buddha.

Men når spørsmålet kom om den kunne generere et bilde av islams grunnlegger Muhammed, var det fullstendig stopp. Det var simpelthen klin umulig å få bildegeneratoren til å avbilde Profeten, verken med en uten joint.

Hver gang hun spurte fikk hun i stedet frem et bilde av en søt liten hund og en tekst om at et slikt spørsmål brøt med innholdsreglene for tjenesten.

Disse tallrike eksemplene viser at oss noe som er både viktig og bekymringsfullt.

Den kunstige intelligensen har arvet den samme holdningen som har fått utvikle seg i den virkelige verden de siste tiårene: Islam skal ha et særlig vern mot humor, satire og latterliggjøring.

Og spesialregelen har ikke oppstått på grunn av at denne religionen er mer verneverdig enn andre. Nei, særbehandlingen kommer som et resultat av den volds- og trusselbølgen som er sluppet løs mot de som har våget å krenke islam.

Volden som er utført mot Salman Rushdie, Charlie Hebdo, Samuel Paty og mange andre, den virker. Det er ingen tvil om det. Og nå har altså denne frykten spredt seg inn i den kunstige intelligensens verden, der programmererne tydeligvis har lagt inn spesielle sikkerhetsmekanismer for å forhindre all respektløs omtale av Allah og Muhammed.

Hvis ordet snikislamisering har noen berettigelse, så må det nettopp være overfor slike fenomener. For her står vi overfor en snikinnføring av særordninger for hvordan islam skal omtales.

Det hører ingen steder hjemme i et fritt samfunn.