Debatt
Når ledere er fraværende
Når man følger med på nyheter i aviser og andre medier, slår det en at ofte er det manglende lederskap som er årsaken til mange av de ulike tragediene som presenteres for oss.
Lederne er de som skal sette skapet på plass, passe på at oppgaver utføres, samt motivere for å velge rette og sunne veier.
Annonse
Fra den politiske ledelsen på nasjonalt og lokalt nivå, ledere i organisasjoner og menigheter, i skoler og hjem. Alle disse påvirker oss – negativt om det sitter dårlige ledere og bestemmer, positivt når posisjonene er besatt av gode og modne menn og kvinner som vet hva de skal si og gjøre. Og som da agerer.
Alle er vi jo egentlig ledere – først over eget liv, dernest i egen familie og noen av oss videre i organisasjoner, arbeidsliv og samfunnsliv.
Vi mennesker er litt som sauer – vi trenger ledere som tar ansvar, og som kan lede og bestemme hvordan ting skal være, gjøres og utvikles. Da kan vi alle få hjelp til å gå rett … og mange feilskjær kan unngås …
Vi ser både god og dessverre også av og til mangelfull ledelse i kirker og kristne organisasjoner. Det er til stor velsignelse når lederskapet er modent og sunt, men en tilsvarende stor tragedie når det er mangelfullt, noe som selvfølgelig rammer miljøet hardt …
Hos en del kristne sammenhenger foregår det kontroll, mistrivsel og psykiske belastninger, uten at de ansvarlige tar affære og rydder opp.
Folk tør ofte ikke si ifra eller varsle, nettopp fordi lederskapet ikke fungerer.
Når noen likevel til slutt sier ifra, fører det samme passive lederskapet til at varsleren sitter igjen som «svarteper» – som igjen kan føre til måneder og år med psykiske problemer.
Å være leder er en utsatt posisjon.
Annonse
Man får ofte skryt og lovord om man gjør en god jobb, men gapestokken er innen rekkevidde om man mislykkes.
Ledere må være tykkhudede og ydmyke på samme tid.
Snare til å be om tilgivelse om man tråkker over – men sta som en terrier om man utfordres og forfølges på det man står opp for – om det er Bibelens klare ord eller forsvar for de svake og utsatte.
Kanskje ledere må ta et skritt fram og våge seg opp mot janteloven – slik at det blir med tydelighet. Det som kalles å være fremoverlent …
La oss ikke tillate unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse.
