Når misjonsledere heller snakker med katolikkene enn med Den norske kirke

Like før pinse kunne vi her i avisen lese at Norges Unge Katolikker er med som arrangør av konferansen The Send. Den finner sted i Telenor Arena lørdag 25. juni.

De unge katolikkenes generalsekretær Stephen Trotter erkjenner at det ikke blir katolsk teologi som kommer til å dominere forkynnelsen på The Send, men berømmer likevel arrangørene for å ha klart å mobilisere en så stor bredde av kristne samarbeidspartnere.

Ifølge The Sends nettsider er nå ikke mindre enn 29 kristne aktører oppført som arrangører. Noen av dem er betydelig større enn andre, så akkurat antallet sier ikke alt. Vi skal heller ikke lese for mye inn i akkurat denne sammensetningen, siden den er knyttet til dette spesifikke arrangementet. Men den forteller oss likevel noe.

Det er også verdt å merke seg hvordan Ungdom i Oppdrags leder, Andreas Nordli, omtaler arrangementet. Ungdom i Oppdrag er initiativtakeren bak norske The Send.

Man skal ikke mange år tilbake i tid før det ville være nokså utenkelig at en norsk, protestantisk misjonsleder sa offentlig at han vurderte avstanden i bibelsyn som mindre overfor katolikker enn overfor Den norske kirke, KFUK-KFUM og Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund. Og det er neppe sånn at denne avstanden blir opplevd slik i alle spørsmål.

Det er ikke sikkert at de tre nevnte aktørene ser med spesielt stor bekymring på at de i denne sammenhengen ikke er med i det gode selskap. The Send er et arrangement med flere kontroversielle elementer, og det er helt naturlig å ville drøfte arrangementets samlede profil. Blant de mest omstridte gjestene er amerikanske Todd White. Det er kjent at slett ikke alle arrangørene er like glade for at han kommer til The Send.

Samtidig er det en kjensgjerning at talerlisten også preges av en rekke profilerte norske forkynnere. Så vil graden av gjenkjennelse og identifikasjon med de enkelte bidragsyterne variere.

Nordli bekrefter at synet på ekteskapet er en viktig grunn til det han sier om ulikheter i bibelsyn. Man kunne også betont tilknytningen til det offentlige Norge og til storsamfunnets verdier. Den norske kirke har åpenbart en sterkere tilknytning til det offisielle Norge enn noen av dem som står bak The Send. Folkekirken har et organisatorisk apparat som i slagkraft langt overgår alle de andre.

Likevel ser vi et spenn her som vi antakelig kommer til å se mer av i årene fremover. For det er sant at man leser Bibelen noe ulikt. Det er sant at dette fører til ulik forståelse av hva som definerer et kristent ekteskap.

Men i forbindelse med The Send kan det være vel så nærliggende å tenke over hvordan man forkynner menneskets behov for omvendelse og motta syndenes tilgivelse, hvordan man formidler behovet for frelse og hvordan man forkynner om det å legge ned sitt eget liv for å følge Jesus. Her er antakelig forskjellene enda større enn når det gjelder hvordan man forstår og omtaler ekteskapet.

I neste runde blir et viktig spørsmål hvor det finnes et folkelig engasjement. Flere av dem som arrangerer The Send vet antakelig ikke så mye om hvor stort arbeid KFUK-KFUM faktisk driver, og hvor mange mennesker som er i aktiv berøring med dem.

Metodistkirken har i betydelig grad valgt å orientere seg mot Den norske kirke, men det kunne være interessant å høre hvordan de selv vurderer The Send. For folkekirkens del bør det være et tankekors at en så stor bredde av kristne aktører opplever avstanden som for stor i denne sammenhengen. Sånn hadde det ikke trengt å være. Men de har valgt selv.