Debatt
Når muslimer finner troen på Jesus
I disse dager går årets ramadan mot slutten, høytiden hvor muslimer faster og søker Allah. Men stadig flere muslimer forteller at de i sin søken har funnet Jesus. Slik som Cali.
Det er bare noen få uker siden jeg møtte Cali*. Han hadde vært lærer i islam, men hadde kommet til tro på Jesus og hadde nylig rømt fra Somalia. Fortsatt hadde han arr på kroppen etter at familien hadde forsøkt å få ham knivdrept, og to måneder hadde han vært lenket til en fengselsmur. Hver dag, fortalte han, ba han for barna sine, som var tatt fra ham, og for konen, som var blitt gitt til en annen.
Cali er bare en av svært mange muslimer som har måttet betale en høy pris for å følge Jesus. De fleste av dem er likevel mer opptatt av å fortelle om sin nye tro enn om problemene troen har ført med seg.
Globalt og historisk er verden vitne til den største strømmen av muslimer mot kristen tro noen gang.
Det er ingen selvfølge at det er blitt slik. For 150 år siden skrev historikeren Philip Schaff i sitt verk ‘History of the Christian Church’ at «hele den ikke-kristne verden er nå åpen for misjon, bortsett fra den muslimske». Men i tro legger han til at også den muslimske verden «vil bli like tilgjengelig i nær framtid». Og det er akkurat det vi ser.
På leting etter røtter
I deler av den muslimske verden er det ikke en gang snakk om å finne en ny tro, men å gjenoppdage en gammel.
Langs den afrikanske nordkysten har særlig de berbiske folkegruppene vært åpne for Evangeliet. Mange av dem ser på islam som de arabiske erobrernes religion, og søker tilbake til den troen forfedrene hadde før de ble islamisert. Men også i den arabiske delen av befolkningen er det mange som søker mot Kristus.
Det samme ser vi andre steder. Flesteparten av tyrkernes forfedre var kristne bysantinere, og i Iran fantes det en stor andel kristne før islam. Det er lett å glemme at mange av de områdene de første muslimene erobret hadde kristent befolkningsflertall, og fortsatte å ha det i flere hundre år. Røttene vil, for mange av dem, være den kristne troen.
Radikaliseringen som surnet
Mange av konvertittene forteller at skuffelse over islam har vært en av drivkreftene for å søke andre steder. Radikaliseringen som de siste tiårene har feid over den muslimske verden, har mange steder skapt en krise i den allmenne oppslutningen om islam. Volden, intoleransen og den hardhendte håndhevingen av sharia har fått moderate muslimer til å sette spørsmålstegn ved sin egen tro.
Et utsagn vi hører, igjen og igjen, er at ‘dersom dette er min religion, vil jeg ikke ha noe med den å gjøre’.
Konvertittbevegelsene
Forskeren og forfatteren David Garrison har studert vekkelsen i den muslimske verden. På 1800- tallet, det store hundreåret for misjon, finner Garrison bare to bevegelser med mer enn hundre konvertitter. På 1900-tallet regner han elleve nye bevegelser, de fleste i andre halvdel av hundreåret. Fra 2000 til 2014, da han skrev dette, lister han opp ytterligere 69 bevegelser.
Nå er de overalt – i Afrika sør for Sahara, Algerie, Vest-Afrika, Bangladesh, Indonesia og Malaysia. For å nevne noen. Det interessante er ikke bare antallet, men at mange av de mest livskraftige bevegelsene har oppstått på siden av de klassiske misjonsbevegelsene. Misjonærer og historiske kirker kan ha hatt en avgjørende viktig rolle i den innledende fasen, men bevegelser som er drevet av konvertittene selv har ofte vist seg å ha størst vekstkraft. Her er noen av dem:
Iran. Før den iranske revolusjonen i 1979, fantes det rundt 500 konvertitter. Idag, 40 år senere, har antallet vokst til rundt en million. Noen opererer med enda høyere tall. Myndighetens forbud mot at etniske iranere oppsøker armenske og assyriske kirker har tvunget iranske konvertitter til å bygge egne nettverk, og disse vokser eksplosivt. Så stort er antallet kristne blitt at myndighetene ikke lenger forsøker å late som om de kristne er vestlige agenter som får betalt for å undergrave landet, men helt vanlige mennesker som søker seg bort fra islam.
Indonesia. Indonesia, det største muslimske landet i verden, var et av de første stedene det oppsto en kristen konvertittbevegelse. På slutten av 1800-tallet tok evangelisten Sadrach Surapranata et modig valg og forsøkte å skape en indonesisk kristen kultur med bruk av javanesiske symboler. Det skapte spenninger mot den nederlandske moderkirken, men førte til at tusener tok imot troen på Jesus. Idag er det flere millioner konvertitter eller etterkommere etter konvertitter fra islam.
Somalia. I Somalia, som befinner seg på andreplassen på Åpne Dørers ‘WorldWatchList’ for 2023, er det ekstremt vanskelig å være en kristen. Likevel får vi stadig rapporter om at den lille, bortgjemte og forfulgte minoriteten av konvertitter er i vekst. Somalia er et av de landene det er viktig å be for, da kristne som blir oppdaget ofte vil risikere å bli drept.
30 dagers bønn for muslimer
Siste gang jeg møtte nylig avdøde Broder Andreas, Åpne Dørers grunnlegger, var han opptatt av den muslimske verden. Han kalte dem «God seekers», mennesker på leting etter Gud, og minnet meg på viktigheten av å be for den muslimske verden.
Også i år har en rekke organisasjoner – deriblant Åpne Dører – samarbeidet om en 30 dagers bønneaksjon for muslimer under ramadan. Der oppfordrer vi til bønn for muslimer som er åpne for Evangeliet, takke for de som har funnet en levende tro på Ham og be om beskyttelse for alle som er under press fordi de har konvertert. Dette er bønneemner som ikke bare er aktuelle under ramadan, men hver dag året rundt.
*Navn er endret av sikkerhetsgrunner