Når NLAs sannhet ikke tåles

Jeg takker for opplysende innlegg av Gunn Vedøy 02.12. og 12.12. i Dagen om lærernes profesjonsverdier som inneholder ord som foreløpig de fleste har et noenlunde lik forståelse av innholdet til og er enig i.

Forskningsetikk og læreres profesjonsetikk er ikke partipolitiske

Det samme gjelder Formålsparagrafen. Da burde det vel heller ikke herske noen konflikt? Alle verdiene er tuftet på kristen virkelighetsforståelse. Men de deles ikke av alle religioner, da må man ha lukket øynene for virkeligheten.

Imidlertid viser også det som skrives mot NLA at forståelsen av disse honnørbegrepene endres, noe som gjør det stadig vanskeligere å snakke sammen.

Læreres profesjonsverdier i NLA-saken

Som eksempel står den ubegrunnede påstanden: «Ingen teologisk retning innenfor kristendommen skal ha forrang, da hadde ikke skolen vært åpen for mangfold.» Hvorfor ikke? Man kan godt ha respekt for andres syn og undervise deretter selv om institusjonen har sine verdier, endog om man opplyser om hva de er.

Dette gjelder også forskning. Hele utdanningssystemet i Vesten er jo utviklet på denne basis, også skolen i Norge: Fra at en retning hadde forrang (hos oss den lutherske), til å bevege seg mot en mer sekulær livsforståelse, ved en bevisst politisk prosess.

Dette er en endring av skolens livssynsmessige basis, ikke i retning mer åpenhet. Å påstå at det nå er nøytralt, men ikke tidligere, er å være blind for eget ståsted, noe jeg har forsøkt å si noe om tidligere. Vedøy sier 12.12: «for å være åpne for sannhetssøken og mangfold, må vi også være åpne for at andre kan komme fram til andre sannheter…» Dette er en postmoderne forståelse av sannheten og en ikke-nøytral påstand. Likevel tåles øyensynlig ikke NLAs sannhet.

Forskning inntil nå er bygd på at det finnes en objektiv sannhet vi kan finne mer ut av. Hvis sannheten til NLA eller andre blir motbevist, så følger det at det ikke lenger er sant og de må endre sitt syn.

Det må NLA være åpne for, men ikke for ideologisk utpressing. Forskningsetisk akademisk frihet er selvsagt nødvendig – også i de slett ikke nøytrale Pride-flaggende universitetene, uten at Vedøy har bekymret seg for det.

Jeg vil påstå at den livssynsmessige friheten var større før. Da jeg gikk på universitetet var det ikke sjelden at foreleserne kom med ganske ufine angrep på sine egne fiender; vanligvis kristne, KrF og lignende, da det politisk korrekte på den tiden (og senere) var å være marxist. Elevene hadde også større frihet til å fremme sine synspunkter. Politiske og religiøse lag på skolen var vanlig.

Det er livssynsåpent i min forståelse, ikke den nåværende krampaktige «nøytraliteten».

Ordet «mangfold» er ofte et kodeord for seksuell normløshet, der likekjønnet «ekteskap» kun er en del av pakka. At det skal forkynnes i norske skoler er et klart livssynsstandpunkt. Er det ukomplisert?

Krav om det gjenfinnes heller ikke eksplisitt i skolens formålsparagraf eller læreplaner. At noen skoler tiltar seg å arrangere Pride og bli regnbuefyrtårn tyder på at man går foran loven, skaper presedens og er blitt forkynnende ut fra en distinkt ideologi og menneskesyn der seksualitet har en spesielt opphøyd plass. Derfor tåles heller ikke «diskriminering» som nå har fått betydningen «å behandle alt seksuelt som likeverdig».

Det kan godt være at institusjonell og individuell religionsfrihet blir blandet sammen. Til en viss grad henger det også sammen hvis vi vil være et fritt samfunn. Grunnen til at jeg engasjerer meg er at jeg opplever denne kampanjen som et angrep nettopp på et fritt samfunn.

Det er også mulig at NLA-kampanjen snart lykkes og at den norske skolen blir underlagt skeiv ideologi i alle detaljer. Jeg merker meg hvordan kampanjen også foregår på Stortinget.

Det er ikke «undring» som der målbæres. Da er det livssynsåpne samfunnet slutt og NLA må selvsagt legges ned. Jeg blir trist med tanke på at det samfunnet vi har hatt, der vi levde sammen med forskjellige syn nå blir systematisk ødelagt.

Det tåles ikke lenger å tenke annerledes. Da anklages man for hat og blir mobbet til taushet i varierende grad.

Om det oppstår et individuelt krysspress ved å være ansatt ved en slik institusjon, så har man selv valgt det. Greier man ikke å opptre lojalt til to forskjellige normsett på hver sin måte, så er man kanskje ikke egnet for skolen, men har fri tilgang til alle universitetene som har fakulteter med en klar venstreradikal grunnleggende tenkning i mange av humanoria-fagene.

Jeg er bekymret for om et slik forståelse som Vedøy advokerer skal få fullt gjennomslag. Da vil også institusjoner som Modum Bad og mange andre bli rammet.

En stor andel av de ansatte vil kunne hevde samme krysspress. Den reelle forskjellen er bare at NLA har vært tydeligere og ikke som de andre, har bøyd kne for den nye «mangfolds-religionen».