Når nøden banker på
Asylstrømmen avtar altså ikke, men behovet for å ta imot enda flere flyktninger er samtidig økt betraktelig, skriver Dagen på lederplass.
Før ferien meldte FN om at verden aldri har sett så mange flyktninger som nå etter andre verdenskrig. Flere enn 51 millioner mennesker er på flukt fra krig, katastrofer og fattigdom. Samtidig blir tallene mer enn tydelige når vi stadig får TV-bilder av desperate, døde og døende mennesker på vei over Middelhavet til Europa i svært skrøpelige og synkeferdige farkoster.
I tillegg vet vi at situasjonen er prekær i Syrias naboland i Midtøsten. Libanon, et land på størrelse med Vestfold fylke, har tatt imot omlag 1,5 millioner flyktninger. De har rett og slett ikke kapasitet til å yte disse menneskene et minimum av mat, hus og helse.
Annonse
For få dager siden kom FNs flyktningeorganisasjon, UNHCR, med en inntrengende oppfordring til Europa om å ta imot flere av flyktningene fra Syria. Hittil har bare fire prosent av omlag tre millioner som er på flukt funnet et fristed i vår verdensdel.
Norges svar har hittil vært å utvide antall kvoteflyktninger med 1.000. Det er bare en dråpe i et hav av flyktninger. Nye tall viser at Sverige tar imot 17 ganger så mange som Norge. Sammen med Tyskland har vårt naboland i øst tatt imot halvparten av alle syriske flyktninger som har kommet seg til Europa.
Sverige er helt klart det landet som tar den største byrden i Europa, sett i forhold til folketallet. Som om ikke det skulle være nok er tallet på asylsøkere som kommer til Norge høyere enn det har vært på fem år. Tallet på søkere fra Syria er doblet i løpet av et år mens resten av trykket kommer fra Eritrea.
Ifølge UNHCR har landene i Europa sagt ja til å ta imot i alt 31.817 kvoteflyktninger fra Syria. Det blir et forsvinnende lite tall når vi gjennom Dagen tidligere i sommer ble kjent med at evangeliske kirker i Libanon og Midtøsten alene prøver å hjelpe 60.000 mennesker på flukt med mat, telt og tepper. Situasjonen er allerede en formidabel utfordring for både EU og utenforlandene. Den påkaller vår medfølelse og taler sterkt til vår humanitære samvittighet. Og regjeringen må handle på våre vegne.
Norge har bidratt med omlag 1,3 milliarder kroner i humanitær hjelp til syriske flyktninger siden 2011. Senest i januar kom det nesten en ny, halv milliard kroner på bordet.
Det er selvsagt verdifulle bidrag i en nærmest bunnløs fortvilelse for de i alt ni millioner syrere som enten er internt fordrevne eller har kommet seg over grensen til et naboland.
Regjeringen har i sitt grunnlagsdokument sagt at den vil vurdere å øke antall kvoteflyktninger dersom asyltilstrømmingen til Norge avtar. Asylstrømmen avtar altså ikke, men behovet for å ta imot enda flere flyktninger er samtidig økt betraktelig. Det handler om å hjelpe både flyktninger, men også naboland som er hardt presset som følge av borgerkrigen i Syria.
De blå partiene skriver også at «Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger.». Nå er tiden inne for å vise at regjeringen mener noe med dette, selv om de ønsker en restriktiv innvandringspolitikk.
