Meninger
Når ord kolliderer med «meningsinnhold»
Skulle mine innvendinger mot Bibelselskapets 2011-utgave samles i ett uttrykk, måtte det bli en «manglende ydmykhet» overfor teksten.
Det kommer stadig nye overraskelser fra vårt ærverdige gamle Bibelselskap. Nå bebudes det i «Dagen» at i den reviderte oversettelsen som kommer til våren, skal ordet «jødene» i Johannes-evangeliet ikke lenger oversettes ordrett som det står. En talsmann fra selskapet mener at en slik oversettelse kan tas «til inntekt for antisemittiske holdninger». Det er en teksttilnærmelse som oser av «woke» – dumhet.
Hør så hva denne mannen, som kaller seg «seniorrådgiver», får seg til å si: «Det er derfor nødvendig å gjøre språklig eksplisitt det som ligger implisitt i den greske teksten.» Det lyder som en søknad om å få veve nye klær til keiseren. «Seniorrådgiverens» forbindelse til grunnteksten er like trådløs som vevernes vev. Hvordan kan han ellers få «jødene» til å bety «mengden» – eller «de jødiske lederne» for den saks skyld?
Det lyder som en søknad om å få veve nye klær til keiseren.
Hvordan kan han hevde at dette ligger «implisitt» – altså «underforstått» – i teksten? Er det den slags han kaller «en gjengivelse av meningsinnholdet»? Så vel oversetterteknisk som oversetteretisk er dette det rene oppspinn, begrunnet av en frykt for antisemittisme. I stedet for å holde seg til tekstens ordlyd, vil han formidle «hva forfatteren mente med de ordene han skrev.»
Bibelselskapets mann besitter med andre ord en innsikt, en «gnosis», som tillater ham å heve seg over det skrevne ord for å meddele en høyere forståelse. Han gjør seg til herre over teksten, riktignok ut fra et så edelt motiv som å ville verne oss mot jødehat, men tillater seg altså å se bort fra det etiske imperativ for enhver seriøs oversetter: Han skal være tekstens tro tjener og ordenes lydige eksekutør.
I stedet for skriftoversettelse glir man over i skriftutleggelse
Som bibeloversetter har jeg i flere år levet i daglig omgang med Bibelselskapets oversettelse fra 2011. Skulle mine innvendinger mot den samles i ett uttrykk, måtte det bli en «manglende ydmykhet» overfor teksten. Man tillater seg av ulike ideologiske grunner å la den si noe annet enn det den sier. Da ender teksten med å bli upålitelig.
I stedet for skriftoversettelse glir man over i skriftutleggelse. Da overskrider oversetteren sitt mandat. Det er meg ubegripelig at man ikke i vårt høyst seriøse Bibelselskap har skjønt dette. Det lover ikke godt for oversettelsen som kommer i 2024.