Debatt
Når ordene ikke strekker til
Det er ikke alltid slik at alt det vi tenker kan uttrykkes gjennom talespråket. I enkelte tilfeller vil det faktisk være slik at ordene rett og slett kan forvirre mer enn de avklarer. Det var ut fra dette faktum Kolinger ga sin venn Anderson, som hadde et problem, følgende råd: «Tänka inte, Anderson, det bara förvirrar.»
Ord og tanke står imidlertid i nær forbindelse med hverandre. Dette spennings- og avhengighetsforholdet mellom ord og tanke skal vi nå se noe nærmere på.
Annonse
Wittgenstein har i sitt store språkfilosofiske verk «Philosophical Investigations» gang på gang reist spørsmålet om på hvilken måte vi skal få vite noe om det som er umulig å få kommunisert gjennom ord, for eksempel hvordan en skal forklare og forstå hvor mange fot høy Mont Blanc er, eller hvordan en kan forklare hvordan en klarinett lyder.
Vi vet at mye av opplevelsen forsvinner dersom vi skal forsøke å forklare hvorfor vi synes den opplevde solnedgangen var så fin. Det er heller ikke så lett å forklare med ord presist hvorfor vi liker et bestemt musikkstykke.
Mange av våre opplevelser er nært knyttet til våre følelser og derved rett og slett ikke alltid gjenstand for språklig disseksjon uten at en god del av opplevelsen samtidig går tapt.
Den russisk-jødisk psykologen og verdenskjente språkforskeren Lev Vygotsky, viser blant annet i sine arbeider hvordan løsrevne ord kan bære fram et stort og rikt budskap mellom et elskende par. I et intimt forhold mellom to mennesker med sterke felles og presise usagte forutsetninger, vil varmen i stemmen og kroppsholdning, blikk og smil være med på å bære fram klare bekreftelser på deres følelsesmessige tilknytning.
I en slik sammenheng vil ordene kunne komme til kort og ofte virke både forvirrende og forstyrrende. Det kan være nok å bare være sammen med sin kjære og la situasjonen få tale sitt eget språk.
Ord og tanke står imidlertid i nær forbindelse med hverandre.
Dersom vi fortsatt holder oss til Vygotsky, snakker han om det «naturlige begrep» og «det vitenskapelige begrep». Det naturlige begrep vokser fram ved vår handlingskontakt med ting og situasjoner. Et ords innhold (begrepet) får derved også et innslag av usagte opplevelsesnyanser, følelsesmessige opplevelser som kan skrives helt tilbake til den tidligste barndom.
Ordet båt for et menneske som har vært sterkt tilknyttet sjøen, vil vekke til live båtturer i skjærgården, fine sommerdager, fisketurer, og så vider. Et menneske som kommer fra «innlandet» vil ha en helt annen opplevelse av ordet båt – sannsynligvis mindre nyansert.
Det vitenskapelige begrepet er, ifølge Vygotsky, identisk med ordbokdefinisjonen til ord som representerer et minimum av felles kulturelt aksepterte kategoriseringer.
Annonse
Osgood har vært sterkt opptatt av å fremheve at ord også har en følelsesmessig ladning. Mange ord får en sterk følelsesmessig komponent, for eksempel «kongen vår», «demokrati», «jul» og «påske». Disse ordene er innvevd i et slør av ansiktsuttrykk, tonefall, stemninger og/eller gode opplevelser. Osgood sier at ord vil også kunne oppleves i en god/dårlig sammenheng.
En sammenheng som har lite eller ingenting med ordbokdefinisjonen å gjøre, men like fullt en viktig del av ordets betydning. Disse opplevelsene er ofte «private», og derved ikke alltid gjenstand for en beskrivelse og en utlegning overfor andre. Imidlertid vil to mennesker som har noenlunde de samme erfaringene, for eksempel med ordet båt kunne dele mye sammen, også rett og slett ved bare å stilltiende nyte båtopplevelsen sammen.
Derfor blir det viktig i et parforhold å skape så mange gode felles, følelsesmessige opplevelser som mulig. Det handler om å ha et stort lager med gode, følelsesmessige erfaringer. Et slikt sterkt lager er det godt å tære på i eventuelle magre tider.
Vi burde kanskje bli flinkere til å nyte ting sammen, uten alltid å skulle tvinge «nytelsen» inn i ordene våre. Kanskje kan vi komme i skade for å miste noe av fellesopplevelsen ved ordenes pågåenhet. «Stillheten» må få lov å være «stillhet» av og til.
Vi har vel alle fra tid til annen opplevd situasjoner hvor ordene ikke hører hjemme. Det kan være situasjoner hvor et menneske har behov for en som er villig til å lytte. En kan fra tid til annen få en klar forvissning om at her er det å tie gull. Oppgaven blir å være en god lytter fordi ord kan være unaturlige.
I situasjoner hvor en opplever sterke følelser, kan det å bare være sammen være det som trengs og forventes. En kan i enkelte tilfeller lettere «bære» tingene sammen der hvor en kan tie sammen.
Fravær av talt språk er ikke det samme som «ikke-kommunikasjon», men det kan være situasjoner hvor de usagte forutsetningene er så klare at ord er overflødige. Det er godt å ha en partner som er så følsom at han eller hun vet når det å tie er gull, og når tale er sølv.
Det kan oppleves som en ugjerning å ikke lytte til de signalene som markerer når ord er unødvendige og ikke hører hjemme. Vi er kanskje ikke alltid åpne nok til å si ifra når vi fordrer konsentrert oppmerksomhet med lytting i stedet for ord og kommentarer.
