Når pinsegullet får skinne

Det var ganske sikkert skuffende å måtte avlyse den fysiske Led-konferansen, selv om vi er kommet så langt i pandemien at det er litt 2020 å klage på slikt.

Uansett var det ikke skuffelse som preget Pinsebevegelsens digitale inspirasjonssamling lørdag. Tvert imot.

Under pastorene Føbe Edvardsens og Knut Idlands kyndige programledelse ble det en godt gjennomført og inspirerende sending.

Studioproduksjon gir andre muligheter enn sceneproduksjon, og veksling mellom ulike rom i Pinsebevegelsens ommøblerte hovedkvarter ga både flyt og en god nærhet til deltakerne.

Samlet menigheten for å følge Led Digitalt

Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme har omtalt dette tiåret som menighetenes tiår. Dermed var det helt på sin plass at programmet ble innledet med en samtale mellom to erfarne pastorer, Ingar Jensen og Kjell Erichsen, begge med bakgrunn fra mjøstraktene, om menighetsveiledning. Med alle sine gleder og alle sine frustrasjoner forblir menighetslivet Pinsebevegelsens åndedrett.

En slik lederkonferanse inneholder naturlig nok både strategiformidling og analyse av situasjonen i omgivelsene. Men den inneholder også møter med noen av menneskene som preger bevegelsen.

Det var et nydelig øyeblikk da en synlig rørt daglig leder Ingunn Ulfsten måtte samle seg etter innslaget om 66 år gamle Gunn Mattson som fortalte om sitt mangeårige engasjement for barn og unge i Betel Hommersåk.

Mattson er en representant for gullet i Pinsebevegelsen, ja, for gullet i Kristen-Norge og for den saks skyld i frivilligheten for øvrig. Mennesker som gir av sin tid og sine ressurser for andre – år etter år. Langt unna avisoverskrifter og høylytte debatter holder de det gående.

Men også denne uunnværlige siden ved arbeidet har lidd under pandemiens begrensninger. I det comebacket som årets Led-konferanse bærer bud om, er det frivillige arbeidet på mange måter selve nerven.

Litt tidligere i programmet hadde konferansedeltakerne også fått se glimt av Evangelietsenterets arbeid rundt i landet. Av alt det Pinsebevegelsen gjør i Norge, er det vel knapt noe som påvirker menneskers liv så konkret som nettopp dette.

En av dem vi møtte i videoen kunne nøkternt konstatere at «Hadde det ikke vært fore Evangeliesenteret, hadde jeg kanskje ikke vært i live». Historien taler for seg selv.

Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme konstaterte at det ikke er ofte han taler fra kontoret, men sånn ble det. Han begynte med å fortelle at han hadde lest en del i Pinsebevegelsens 75-årsskrift «...Og Herren virket med» som utkom i 1981, og sa at de nå vil ta opp igjen tradisjonen med å minnes dem av bevegelsens ledere som har fått hjemlov i løpet av det siste året.

Dette er vanlig i ulike sammenhenger, blant annet på politiske landsmøter, og det ligger mye god kulturbygging i det. Ved å minnes de døde minner vi hverandre om hvem vi har vært, hvor vi er – og om hvor vi skal. Dermed har en slik fast programpost en virkning for dem som kjente noen av de avdøde, samtidig som den også stimulerer til ettertanke hos hele fellesskapet.

Gjerme snakket realistisk om en bevegelses ulike faser. Pinsebevegelsen i Norge er 115 år i år, og har for lengst lagt pionerfasen bak seg. Som leder vil Gjerme naturlig nok peke på positive utviklingstrekk og inspirere til fornyet innsats, og det gjør han med overbevisning og engasjement.

Samtidig vil han ikke late som, eller å skjønnmale virkeligheten. Det er på det rene at mange menigheter har møtt motbakker. Pinsebevegelsens oppskrift er å holde fast ved et klassisk bibelsyn, ved Kristus, ved misjonen og ved Ånden – men å samtidig være fleksible i metoder.

Gjerme understreket behovet for en kristosentrisk tro. Det kan høres selvsagt ut, men det er det slett ikke. Enhver bevegelsen kan umerkelig komme til å gli gradvis bort fra sitt eget utgangspunkt.

Ikke først og fremst gjennom aktive vedtak, men gjennom at oppmerksomheten flytter seg litt og litt over tid. Som motgift fremholdt Gjerme potensialet og kraften i det å lykkes i fellesskap.

Det var bare noen uker unna at det hadde vært mulig å arrangere årets Led som fysisk konferanse. Årets program ble avsluttet ved at et oppstemt programlederpar konstaterte at under Led 23 skal ikke et eneste sete være tomt. Måtte det skje.