Når skolen bidrar til kjønnsforvirringen

Den årlige Elveundersøkelsen som i disse dager gjennomføres i norsk skole, vekker høyst berettiget kritikk. For Utdanningsdirektoratet, som er ansvarlige for undersøkelsen, har besluttet å innføre en tredje kjønnskategori i undersøkelsen.

I år får elevene tre svaralternativer på spørsmål om hvilket kjønn de er. De kan enten svare at de er «gutt», «jente» eller «annet».

Denne offentlige undersøkelsen er obligatorisk for alle skoler å gjennomføre på 7. trinn, 10. trinn og første trinn på videregående. For de øvrige klassene fra og med femte er det frivillig for skolene om de vil gjennomføre Elevundersøkelsen eller ikke for disse elevene.

Det betyr at de yngste barna som kan få dette kjønnsspørsmålet, er ti år gamle.

Norske ti-åringer må altså i disse dager ta stilling til om de egentlig er et annet kjønn enn det de er født som. Og på skjemaet fremstår alternativet «annet» som like enkelt å krysse av som «gutt» eller «jente».

Dette skjer samtidig som norsk helsevesen opplever en foruroligende økning av antallet barn som ønsker såkalt kjønnskorrigerende behandling. På få år har dette tallet nærmest eksplodert.

Det er helt tydelig at vi har å gjøre med en generasjon barn og unge som opplever en større usikkerhet rundt sin kjønnsidentitet enn det som var vanlig før.

Forestillingen om fenomenet «å være født i feil kropp» spres i sosiale medier og bidrar åpenbart til denne bekymringsfulle kjønnsforvirringen.

Hva skal da være skolens rolle i en slik situasjon? Den bør åpenbart hjelpe elever til å finne seg til rette i det kjønnet de er. Og kanskje også bidra til å gjøre kjønnskategoriene bredere. Det er ikke bare én riktig måte å være gutt eller jente på.

Det skolen definitivt ikke bør bidra til, er å øke usikkerheten rundt eget kjønn. Men det er akkurat det vi mener Utdanningsdirektoratet nå gjør ved helt på egen hånd å introdusere en tredje kjønnskategori for norske skolebarn.

Det er også verdt å merke seg at de altså gjennomfører denne endringen til tross for at det foreløpig ikke er innført en slik ekstra kategori i det norske lovverket.

I Norge er det Stortinget som behandler nye lover. Men Utdanningsdirektoratet mener seg altså kompetent til å forbigå hele lovendringsprosessen og selv bestemme at det skal innføres en tredje kjønnskategori for nordmenn. I hvert fall for våre barn og unge.

Det er en type selvtekt som ikke er et offentlig organ verdig.

Og viktigst av alt: Norsk skole skal bygge på vitenskap og kunnskap. Men i denne saken legger man altså i den politiske korrekthetens navn bort alt som heter faglig etterprøvbar kompetanse.

For vitenskap har siden tidenes morgen vist at det kun finnes to kjønn. Man er enten gutt eller jente. Den «annet»-kategorien som Utdanningsdirektoratet har sneket inn i Elevundersøkelsen, eksisterer rett og slett ikke.

Det vi si, den finnes ikke som noe annet enn en sosial konstruksjon skapt av de siste tiårenes radikale kjønnsteori.

Det er slikt tvilsomt tankegods direktoratet nå har gitt forkjørsrett i norsk skole.