Når skolen blir splittende

Jeg leste med interesse Dagens omtale av Jar skole og prosessen med å bli sertifisert som såkalt Regnbuefyrtårn. I Oslo har Gamlebyen skole vært gjennom den samme prosessen og fått sertifisering.

Elevene i skolen bør lære å leve med at mennesker er ulike og til å leve med ulike personligheter, ulik seksuell orientering, ulike meninger, tro og kultur. Det er ikke alltid så selvfølgelig som vi tror.

Det er også viktig at Foreningen Fri og andre interesseorganisasjoner kan møte stor takhøyde for å dele erfaringer fra de gruppene de representerer og fremme sine politiske synspunkter i offentligheten.

Det er likevel forunderlig hvordan en interesseorganisasjon som Fri får en posisjon i den offentlige skolen som ikke ville blitt akseptert for noen andre politisk aktive interesseorganisasjoner.

Det er interessant å lese utdragene fra handlingsplanen som skolen skal gjennomføre for å oppfylle kravene til Regnbuesertifisering.

Her gjøres det klart at nettopp Fri sin egen ungdomsorganisasjon, Skeiv Ungdom, skal bidra i undervisningen. At en skole henter inn personer med livserfaringer som elevene kan ha glede av å lytte til, enten det er Fri eller andre, er positivt.

Handlingsplanen sier imidlertid at Skeiv Ungdom skal gjøre mer enn dette, de skal bidra med et undervisningsopplegg. Dermed er det grunn til å anta at barna blir undervist ut fra Skeiv Ungdom og Fri sine oppfatninger som blant annet innebærer begrepet kjønnsmangfold, et begrep også handlingsplanen benytter.

Konverteringsterapi: Hva bør være lov?

Lovverket opererer med to kjønn. Regjeringen utreder nå en tredje kjønnskategori. Denne tredje kategorien vil i tilfelle ikke ha andre kjennetegn enn at de det gjelder ikke ønsker å identifisere seg med de to etablerte kjønnene. Det er viktig å skape aksept for ulikhet og at mange av oss kan bryte med trange kjønnsroller. Men det er også god grunn til å problematisere grunnlaget for å undervise barn i begrepet «kjønnsmangfold».

Det er også grunn til å stusse over at elevrådet på en barneskole «jevnlig skal ta opp diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet», og at skolen «jevnlig» skal ta opp kjønns- og seksualitetsmangfold i klassemøter.

Det jeg likevel festet meg ved, var punktet hvor det slås fast at skolen skal «være tydelig i alle sammenhenger på at vi ikke vil assosieres med krefter som arbeider mot det å forebygge diskriminering». Hva mener skolene med dette?

Jeg merket meg dette fordi jeg for to år siden, i et innlegg i Vårt Land, utfordret ledelsen ved Gamlebyen skole på deres beslutning om å boikotte NLA Høgskolen. Skolen hadde bestemt seg for å slutte å ta imot lærerstudenter fra NLA til praksis. Dette var interessant nok særlig begrunnet i formuleringen om ekteskapet i NLA sitt verdidokument. Rektor ved Gamlebyen skole forklarte sin aksjon med blant annet å vise til at skolen nå var midt i en prosess med å bli godkjent som Regnbuefyrtårn.

Det vites ikke hvilken tolkning Foreningen Fri legger i kravet om ikke å «assosieres» med slike «krefter». Men Gamlebyen skole, som er en av de få skolene som er sertifisert, tolker altså dette som at skolen ikke skal assosieres med krefter som har et tradisjonelt syn på ekteskapet.

Vestens regnbue er ikke alles regnbue

Både på Gamlebyen skole og på skoler over hele landet finnes det mange foreldre som står for et slikt syn.

Med andre ord kan det se ut som Regnbuesertifisering innebærer at skolen skal «være tydelig i alle sammenhenger på at vi ikke vil assosieres med» elevenes foreldre. Hvis vi skal ha et samfunn med rom for ulikheter, må dette også romme et meningsmangfold, og toleranse for dette mangfoldet.

En formulering om ikke å «assosieres» med slike «krefter» egner seg godt for aktivister. I barneskolenes handlingsplaner hører den ingensteds hjemme. Dette viser at Regnbuesertifisering inneholder klare aktivistiske trekk og ikke egner seg i den offentlige skolen.